Tur og passivitet

I dag ble det endelig litt passivitetstrening på programmet.

Det har ikke vært så mye trening på det, så nå må vi bare sette opp faste økter hver uke.

Vi tok turen langs Rotevatnet. Der er det fint å få sladretrene litt på alle joggere og turgåere, både med og uten barnevogn.

høy haleføring i det hun får øye på noen (de kan jo være veldig skumle), før hun bråsnur og “sladrer” til meg

Ved Rotevatnet er det også mange benker, så på hver benk vi passerte satte vi oss ned. Jeg setter meg ned og overser Sol. Hun står som oftest en liten stund og værer ut i luften, etterhvert setter hun seg ned, så legger hun seg.

Når hun har ligget en liten stund, reiser jeg meg og går videre. Det er jo det hun har lyst til, belønninger kommer til den som slapper av.

Neste gang vi skal trene passivitet skal jeg ta med bok eller strikketøy og sette oss ned i et miljø der mye skjer. Da skal vi sitte lenge, til hun slapper helt av i kroppen. Det er en viktig egenskap å kunne ta det med ro i alle slags miljø, det er det miljøtrening går ut på.

Da vi kom frem til bilen igjen, bandt jeg henne fast der mens jeg gikk og stilte meg opp 50 meter lenger borte.

Jeg overså henne, samtidig som jeg holdt et øye med hvordan hun oppførte seg. Hun tok det heldigvis helt med ro, og etter en stund satte hun seg ned og slappet godt av. Da gikk jeg bort til henne og slapp henne løs.

Dette skal vi også begynne å gjøre i forskjellige miljø. Sette henne fast i bånd og la henne lære at kun passiv adferd fører til at hun blir sluppet løs. Det er veldig praktisk med en hund som kan vente overalt uten å bjeffe eller dra i båndet for å komme seg løs.

Så bar det hjemover for å lage middag til resten av gjengen kom hjem. Når man lager middag har man alltid selskap på kjøkkenet av sultne dyr.

Nå har ruskeværet kommet og vi holder oss inne resten av dagen. Høsten er så fin. Godt å kunne kose seg inne når det blåser og regner ute.

Vi får forsatt med oss noen fjellturer innimellom regnbygene.

Saudehornet 1303 moh i tåkehav

Vallahornet 830 moh

Lidaveten, vår lokale fine topp

Simba tar livet fullstendig med ro nå når høsten har kommet. Han har gått i hi og er kun ute for å gjøre det nødvendigste.

spacer

One comment on “Tur og passivitet

  1. Beate Trohaug

    Det er så viktig med passivitetstrening, men det ER så kjedelig 😛 Haha. Bok var ingen dum idé da, kanskje vi må ta tak i dette igjen vi også 🙂

Leave a reply

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.