Tur med följsamhetstrening

-produktene fra lanullva og non-stop dogwear er sponset-

Nå er vi inne i en fin periode der jeg får lagt inn mye trening i små økter i løpet av dagen.

Et par blinde dirigeringer for å jobbe for frokosten sin på morgenen tar veldig lite tid, men det er så viktig å få trent på. Og så er jo innkomsten med dummyene veldig viktig for oss å trene på, der er det fortsatt super belønning hver gang, gjerne i fart. Som Thomas Stokke tipset om i “Hundtränarpodden”. Dersom du har problemer med at hunden bytter dummy eller tygger på vei inn, tren slik at hunden har veldig høy forventning om å komme seg raskt hjem igjen med dummyen. Det er ikke forenelig med å ta seg tid til å lete opp en annen enn eller tygge på den på vei hjem. Fokuser på det du vil ha, istedet for det du ikke vil ha.

I går tok vi turen opp på Vallahornet som er 830 meter over havet. Turen starter på en veldig populær tursti så er her fikk vi trent masse passeringer.

Sol sladrer fint på dem hun får øye på. Av og til kommer det er bjeff i det hun får øye på noen som kommer frem mellom trærne, men jeg håper og tror det blir sjeldnere og sjeldnere.

Ved passeringer av hund belønnes hun med tennisball og det fungerer så bra! Tennisballen er mer spennende en hunden, så hun prioriterer å ta kontakt med meg i stedet for å fokusere på hunden.

Etterhvert som vi jobbet oss høyere opp fikk vi fjellet for oss selv og utsikten ble bedre og bedre.

Sol ble belønnet for å ta kontakt med meg ved at hun av og til fikk innkallingssignalet, jeg fikk også gjemt meg for henne et par ganger og hadde funnet spennende ting på bakken når hun fant meg.

Endelig på toppen og det var helt vindstille. Bare å nyte utsikten noen minutter.

Nå er det flåttsesong igjen, så ulltrøyen fra Lanullva med anti-tex er god å ha for å unngå småkrypene. Les mer om den her.

Freemotion trekksele fra Non-stop dogwear er favorittselen til turer i fjellet. Les mer om den og finn din nærmeste forhandler her.

På vei ned igjen satte jeg meg ned på en stubbe for å avvente og se hvordan Sol reagerte. Først gresset hun litt, så satt hun og kikket på utsikten og lurte på om vi skulle gå videre snart.

Etter 5-6 minutter la hun seg rett ned i gresset ved siden av meg. Og gjett hva hun da oppnådde? Jo, da reiste jeg meg og hun fikk gå videre på tur. Dess oftere vi gjør dette dess raskere legger hun seg ned når jeg stanser, og etterhvert skal det fungere i alle slags miljø.

 

spacer

Leave a reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.