Treningsglede

En av grunnsteinene i min hundetrening er glede.

Når noen ser meg og min hund trene skal de se en glad hund og en bra kommunikasjon mellom oss. Ingen skal være usikre på hva den andre mener og ingen skal være redd for å gjøre feil.

Jeg har jobbet mye med å få frem treningsgleden med Sara. Det første året var vi ikke helt på nett. Men etter mye trening med fokus på å ha det gøy og å lære hverandre bedre å kjenne så har treningen vår blitt så bra! Jeg og Sara er i vår egen boble når vi trener og det er slik det skal være. Vi skjønner hverandre og kommuniserer bra.

                         

Jeg blir så godt humør av å se på disse treningsvideoene, den følelsen av å være helt på nett på hunden sin er virkelig helt fantastisk bra.

                         

Det som er så gøy med å blogge er at jeg kan se tilbake på alt vi har drevet med. Før jeg fikk Sol var jeg så flink å lage oppsummeringsvideoer hver måned. Det tar en del tid så det har ikke blitt prioritert etter at jeg fikk henne, men det spørs om jeg skal begynne på igjen. Det var veldig interessant å se videoer fra de tre siste månedene vi hadde i Molde før vi flyttet. Litt vemodig å se videoer fra treningene våre på Nordby-skolen og bilder fra alle turene i Molde-marka.

Sara og jeg har mye historie og hun kommer alltid til å være helt spesiell. Med henne har jeg lært nesten alt jeg kan når det kommer til hundetrening.

Nå er lille Sol blitt 9 måneder gammel og frem til nå nylig har jeg ikke følt at vi har fått til den treningsgleden jeg har med Sara. Jeg har ikke fått til den helt store gleden med det å leke med meg, drakamp har ikke vært på interessant for henne. Det å sette signal på forskjellige adferder har vært vanskelig. Hun har rett og slett ikke vært konsentrert nok.

Jeg hadde trodd at vi skulle trent mye mer de første 9 månedene av livet hennes, men jeg har valgt å la treningen ligge siden hun ikke har vært helt med. Jeg tror hun har hatt nok med å være valp og har trengt tid for å modnes.

Takket være dette fine innlegget fra Jessika har jeg ikke stresset med det. Jeg har trent på grunnferdigheter med Sol og ikke stresset så mye med kommandoer. Jeg har fokusert på å prøve å få henne engasjert i å leke med meg og ellers har vi kost oss mye på tur og ved sjøen. Bygget relasjon.

IMG_7502 (640x427)

IMG_7431 (640x329)

IMG_7030 (640x427)

IMG_6851 (640x402)

IMG_6758 (640x427)

IMG_6422 (640x427)

Og jeg er så glad nå for at jeg ga henne tid til å modnes istedet for å presse på med treningen. For nå plutselig har alt løsnet. Hun leker drakamp som bare det, finner hun en leke søker hun inn til meg med en gang fordi hun heller vil leke med meg enn å leke alene. Hun lytter til alle mine signaler, hun slipper leken på “takk”- kommando og starter opp igjen på “ja”-kommando.

Den hoppståen til stå under marsj har jeg holdt på så lenge med uten å komme noen vei. Hun har ikke greid å utøre bevegelsen på signal, hun har vridd bakparten ut fra meg under hoppet og hun ikke greid å fryse med labbene i bakken.

Plutselig lærer hun hele momentet helt perfekt i løpet av en liten treningsøkt. Hun er så lydhør på signaler og skiller alle fra hverandre. Nå tar hun plutselig ting veldig raskt, og det er så gøy å trene henne.

Her trener hun med både leke og en godbitskål stående ved siden av oss. Enda er fokuset på meg. Tilbyr jeg godbitbelønning, tar hun det og tilbyr jeg lek med filla hiver hun seg med med liv og lyst.

Jeg og Sol har endelig funnet treningsgleden.

Jeg kom over den fine valpevideoen av Sol også:k

You may also like...

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.