Treningsenergi

Jeg kjenner ofte på dørstokkmila når jeg skal ut å trene hund.

I år har jeg blitt flink til å organisere ukene mine og legger planer dagen før. Da er det enklere å komme seg ut og ta den treningsøkten.

Her vi bor har jeg store, fine områder rett nedenfor huset. Det er sjelden snøen ligger her også, så alt ligger til rette for mange fine treningsøkter.

Denne fredagen var det jakt jeg hadde planlagt å trene.

Sol er en selvstendig liten flattefrøken så vi jobber mye med at hun skal høre på meg og mine beskjeder, selv om hun mener hun vet best hvor hun skal løpe.

Og jaktfot….Jaktfot er det aller kjedeligste å trene på, men Sol trenger det. Lange strekker.

Det er lurt å ha en fristelse foran eller bak, helst en dummy eller noe god mat. Dersom hun er flink til å holde posisjonen kan hun få “værsågod” til fristelsen.

Vi hadde med kanindummyen også denne gangen. Det er den hun synes det er aller aller gøyeste å hente. Den er derfor fin å bruke som forstyrrelse. Selv om hun vil hente kanindummyen, skal hun løpe til den jeg peker på som ligger til venstre for kanindummyen.

Når hun er flink til å høre på meg og mine beskjeder, får hun hente kanindummyen som belønning.

                   

I dag var Sol veldig flink, hun viste tydelig med kroppsspråket at hun ville løpe til kanindummyen først. Men så løp hun i den retningen jeg sendte henne.

Vi testet en ny passivitetsøvelse i dag som jeg fikk tips om fra instagramkontoen til Ann Cathrins HundekursDen går ut på at hunden sitter nede ved vannkanten mens du kaster småstein i vannet som lager plask. Som belønning for å sitte rolig får hunden et godbitsøk på land (eller noe annet den liker på land). Poenget er at hunden ikke skal gire seg opp av plaskene på vannet, hunden må lære seg at ikke alle plask betyr at den skal ut å svømme.

Mange retrievere har ekstremt høy forventning til det å jobbe i vann, det ligger i dem helt naturlig. Så da må vi gjennom trening, prøve å dempe den forventningen litt så man ikke får lyd og knalling under vannarbeid.

                    

Sol taklet dette veldig bra, men jeg har tenkt å bruke samme metoden når hun må se på barn som leker seg. Det har hun nemlig store problemer med, spesielt dersom de kaster ting.

Mot slutten av treningen fikk hun dekken på igjen og vi roet ned med litt fløytesignal. Jeg har brukt å trene søkssignal ved å gjemme en liten dummy bak henne uten av hun merker det, så prøver jeg å lure henne ved å kaste en markering noen meter unna der hun sitter.

Når jeg blåser søk skal hun lete der hun er, selv om hun vet at det ligger en dummy noen meter borte. Det har hun taklet greit, men denne gangen brukte jeg tennisball som lokkemddel og da ble det plutselig mye vanskeligere.

Dette greide hun ikke på første forsøk for å si det slik, dette er forsøk nummer tre.

Jeg synes hun er flink, hun tenker seg tydeligvis nøye om for å prøve å få det riktig. Jeg blir aldri sint eller irritert når hunden gjør feil, det er en del av læringsprosessen og dersom det skjer mange ganger på rad er det jeg som har lagt det opp for vanskelig. Hunden prøver stort sett alltid sitt aller beste for å få det til.

You may also like...

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.