To turdager

Jeg har sett litt tegn hos Sol om at løpetiden er på vei og i går var hun igang.

Februar er en fin tid å ha løpetid på, man går ikke glipp av hverken kurs eller konkurranser. Sol fungerer bra treningsmessig selv om hun har løpetid og er stort sett konsentrert uansett, men jeg pusher ikke på med så mye avansert trening disse tre ukene.

Etter å ha hatt noen rolige uker på grunn av ribbeinet mitt, kjente jeg at jeg ville ha en lengre tur i går. Jeg ville bli skikkelig sliten i kroppen.

Jeg tok derfor med staver og truger opp på Tua, for så å gå derfra og bort på Helgehornet. Det er en middels tung tur når det er bart, men det å gå så bratt i løs snø med truger er kjempetungt. Jeg hadde også med en del i sekken, så den veide også litt.

Når man går på bar sti, går man jo litt i sikksakk når det er bratt oppover. Men med truger i snø så er ikke det noe poeng, så man må bare gå rett oppover. Jeg vurderte å gi meg før toppen et par ganger, men heldigvis kom vi oss opp.

Den lille toppen vi ser mot er Tua som vi har gått fra, det er et stykke

Veldig digg når man er oppe da. På med ull fra Lanullva til begge to, det var såvidt minusgrader og kald vind så man blir raskt frossen når man stanser opp.

Nedover går det kjemperaskt på snø og det var så digg å sitte i sofaen med verdens beste samvittighet resten av kvelden og kjenne hvor sliten kroppen var.

I dag hadde vi hviledag så vi har kost oss inne og slappet av i snøværet.

De er jo bare så fantastisk søte når de ligger og sover slik.

Etter noen timer innendørs måtte vi bare ut for å ta oss en liten luftetur.

Det første som skjedde var at vi møtte en hund. Det er ikke ofte vi gjør her så det var veldig bra. Sol tok kontakt med meg når hun fikk øye på dem og var egentlig flink gjennom hele passeringen. Det var en gang hun glemte seg og jeg måtte stoppe henne med båndet så hun ikke skulle gå bort til hunden.

For dem som sliter med passering av andre hunder har Siv Svendsen skrevet et fint og konkret innlegg her som jeg anbefaler å lese.

Sol får belønning underveis når vi skal passere hunder, men jeg prøver å gi sjeldnere og sjeldnere slik at hun til slutt bare trenger belønning etter vi har passert.

Tennisball har jeg også med i lommen, og den er en fin belønning etter en vellykket passering. Gi hunden forventning om at det kommer kule ting fra deg når den er flink til å overse vanskelige forstyrrelser.

Litt oppe i veien så jeg spor etter en hund til. Dette er en blindvei så jeg skjønte vi kom til å møte den hunden når den skulle tilbake. Jeg lot Sol løpe løs for å få trening i sladremetoden. Det er litt svingete oppover der og hun fikk øye på den hunden før meg. Hun kom med et halvt bjeff før hun bråsnudde og løp ned igjen til meg. Herlig!

Så fikk vi passere enda en liten hund, veldig bra!

I forhold til løpetid og trening så prøver jeg å vedlikeholde det vi har holdt på med, og ikke introdusere så mye nytt akkurat i denne perioden. Sol sover mye mer enn hun pleier når hun har løpetid, så da er det vel et tegn på at kroppen trenger mer ro og hvile.

Fløytesignalene i jakten har vi jobbet en del med i det siste og det er noe jeg vil vedlikeholde. Det er ypperlig å gjøre på tur. Her blåser jeg først innkallingssignalet, så stoppsignalet. Det er så gøy at stoppen funker så bra på vei mot meg. Sol har før brukt veldig lang tid på å stoppe når hun løper mot meg, og jeg har tenkt litt på om jeg skal bry med så mye med det. Men det har tydeligvis løst seg litt selv etterhvert som hun har blitt tryggere.

 

Nå har vi hatt bare marker her lenge og plutselig ble det hvitt igjen. Litt upraktisk med snø, men det er utrolig fint da!

 

 

Jeg hadde nok ikke kommet meg ut i dag dersom jeg ikke hadde hund, men det gjør så utrolig godt med den lille lufteturen. Hund skulle nesten vært på blå resept.

spacer

Leave a reply

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.