Stevne i rallylydighet

I helgen var vi i Årdal for å gå dobbelstevne i rallylydighet.

Vi har hatt en utrolig kjekk og lærerik helg, selv om de store resultatene uteble. Sol mangler ett napp for å kvalifisere seg for klasse 3. Og i rally er det små marginer som skiller mellom en disk og en 1.premie.

Rallylydighet er en sport vi bare har trent litt sporadisk og har egentlig bare surfet litt på alle grunnferdighetene hun har lært fra hun var ung. Den siste uken før stevnet har jeg sett på en del rallyklipp på youtube og blitt inspirert til å faktisk trene inn øvelsene skikkelig. Det ser jo litt penere ut når hunden er mer sikker på øvelsen.

For eksempel innkalling der hunden skal sette seg i front. Det har Sol aldri lært seg, hun har trodd hun skal sette seg på min venstre side som i lydigheten, men så har jeg lokket henne med hånden til å komme i front istedet. Den siste uken har vi tatt frem klikkeren og shapet frem en sitt i front uansett hvilken retning hun kommer fra, det tok Sol raskt. Gøy å få lære inn noe helt nytt, ikke bare terpe på ting hun allerede kan.

Tidlig lørdag morgen satte vi kursen mot Årdal. Det er ca 4 timer i bil fra Volda, og vi var fremme en time før klasse 2 skulle starte. Vi har ikke startet så ofte i rallylydighet så jeg har ikke helt funnet ut hva som fungerer best på Sol i forhold til oppvarming. De siste gangene jeg har startet har jeg følt hun har vært litt for “høy” inne i ringen og det har vært vanskelig for henne å holde potene på bakken og da blir det mye poengtrekk.

Jeg prioriterte derfor å gå en tur med henne på det fine området rett nedenfor ridehallen, så hun skulle få ut litt energi.

Det var varmt, og jeg merket Sol ble litt daff av varmen.

Etter tur fikk hun legge seg i bilen mens jeg så på slutten av klasse 1.

Jeg kjente litt på nervene og det går mest på at jeg ikke vet om jeg får skikkelig kontakt med Sol inne på banen, Sol har ofte mange andre tanker i hodet og er nysgjerrig på ting hun ser rundt på banen. En av de første øvelsene på lørdag var også fristelse med matskål og leke. Ikke vår favoritt øvelse.

Under oppvarmingen repeterte jeg litt øvelser som var rimelig nyinnlærte og ga henne en bit fiskekake rett før vi gikk inn i ringen. Som jeg også har opplevd før, brukte Sol de 3-4 første skiltene på å komme skikkelig i arbeidsmodus. Det var snusing på matskålen, snusing på skiltene og da mister vi flyten og det er vanskelig å hente seg inn igjen. Resten av banen gikk hun veldig bra,. Vi fikk prøve tunnelen for første gang i konkurranse, det gikk kjempebra. Hun løper gjennom uten problem og søker raskt opp meg med en gang hun kommer ut. Samtidig er hun ikke så opptatt av den at hun vil løpe den på egen hånd, det kan også være et problem når hunder finner hindre de synes er veldig gøy. Vi fikk også prøve “snurr” for første gang og “direkte dekk med venstre-vending”.

Det holdt til en 2.premie, to sure poeng unna 1.premien.

Men uansett premiegrad, godfølelsen var ikke tilstede under dette løpet og jeg koste meg ikke i ringen. Det er et utrolig fint og positivt miljø rundt rallyringen og alle støtter hverandre og kommer med tips og råd. Jeg kom ihvertfall frem til at på dag 2 ville jeg ha henne mer “høy”, da er hun mer konsentrert og mer på. Jeg hadde også bestemt meg for at jeg måtte ha en helt fantastisk godbitbelønning som jeg kunne gi henne rett før vi skulle inn i ringen for å virkelig få hennes fulle oppmerksomhet. Jeg ville også jobbe med øvelser rett før ringen, slik at hun ikke skulle bruke første del av banen på å komme i arbeidsmodus.

Jeg har satt en notatbok inn i stevnemappen vår fra Royal Canin der jeg skal notere ned litt fra hvert stevne. Hva slags oppvarming som fungerer/ikke fungerer osv.

Etter premieutdelingen var det bare å sjekke inn på hotellet som lå noen minutter unna stevneplassen. Kjempeflott av hundeklubben og ordne fine rabatter for alle som skulle delta på stevnet. Vi fikk et stort dobbelrom for 1/3 av den normale prisen.

Etter litt mat, var det bare å ta på turklærne og utforske naturen i Årdal.

Det er bare så fint her, kan se for meg at det er en utrolig utsikt fra toppen av fjellene som omgir oss.

Etter en god natts søvn var vi klar for en ny runde i ringen. Vi møtte ikke opp så tidlig denne gangen, siden Sol hadde vært på området før trenger hun ikke så mye tid på å finne roen. Vi gikk igjen en liten tur på turområdet. Sol fikk masse god trening på å passere både hunder og små barn denne helgen.

Jeg er så nervøs for å glemme å ta av halsbåndet før vi skal inn i ringen. Safe halsbåndet fra Non-stop dogwear fungerer fint da kobbelet er festet i to ringer. Det er derfor litt ekstra vanskelig å få av kobbelet fra halsbåndet, og dersom jeg skulle finne på å begynne med det håper jeg å bli påminnet at halsbåndet ikke skal av. Vi må vel skaffe oss en eget paracord-bånd med kobbel og halsbånd i ett snart så slipper vi den problemstillingen.

Jeg merket at Sol var full av energi denne dagen, og valgte å tolke det som en positiv ting. Heller det enn at hun var litt ukonsentrert slik som dagen før. Jeg hadde tenkt mye på hva som gjør at hun koker over av og til inne i ringen og det er stort sett under vendingene til venstre. Jeg tror det går litt fort for henne og når hun ikke rekker å henge med med bakparten sin blir hun frustrert og begynner å hoppe opp mot meg istedet.

Jeg skulle derfor være nøye med å gi henne beskjed i god tid før vi startet vendingen og ikke gå for raskt, det var mye vendinger i banen dommer Kirsti Kahrs hadde satt opp.

Snille Heidi lånte meg litt hjortekjøttbiter som jeg ga Sol rett før ekvipasjen før oss var ferdig i ringen. Da de var ferdig i ringen tok jeg av kobbelet med en gang og gjorde rallyøvelser med Sol mens vi forflyttet oss fra oppvarmingsringen. Sol var helt på og elsket tydeligvis godbitene. Rett før vi gikk inn i ringen, fikk hun enda litt mer belønning.

Og for en herlig følelse i ringen! Sol var helt med fra første skilt og gjorde alt jeg ba henne om, vendingene gikk kjempebra og vi tok oss god tid. Så kom vi til øvelsen sitt-stå. Den er hun vanligvis veldig trygg på, men hun mistet tydeligvis litt konsentrasjonen siden hun var litt “høy”. Jeg fikk henne ikke skikkelig opp i stå og tok øvelsen en gang til. Jeg syntes fortsatt ikke hun hadde en helt fin stå, men satset på at det holdt og fortsatte i banen.

Nesten på slutten kom øvelsen innkalling med sitt i front. Da jeg snudde meg for å kalle inn hadde Sol reist seg opp og sto og luktet på bakken, det var tydeligvis noe som luktet veldig godt akkurat der. Jeg gikk tilbake og tok øvelsen på nytt. Og det fungerte så bra! Hun satt seg direkte i front slik hun skulle og for første gang fikk vi ikke trekk for skjev sitt på denne øvelsen.

Jeg var så fornøyd da vi kom ut av ringen, endelig hadde vi hatt det gøy mens vi gikk løp. Jeg trodde ikke det holdt til 1.premie, enten var ikke sitt-stå øvelsen godkjent eller så hadde vi repetert så mange at vi hadde så mye poengtrekk at vi havnet på 2.premie igjen.

Dessverre ble det disk siden Sol hadde vært nede i sitt igjen etter den dårlige stå’en, men vi fikk mye skryt fra dommer for et nydelig løp.

Ja ja, sånn er det i rally. Jeg er veldig glad for at vi har fått bort diskene “mine”, jeg er sikrere på skiltene og skal ikke gjøre slike feil lenger. To ganger nå har vi disket på at Sol har lurt seg til en sitt, og det skal jeg ihvertfall være veldig obs på fremover.

Jeg er supermotivert for å trene masse rally i år og få vise at vi også kan! Klasse 3-øvelsene skal også trenes inn, plutselig kommer opprykket på neste dobbelstevne og da er det bare å hive seg ut i klasse 3 på dag to.

Siden sist har Sol blitt kåret som vinner av Allsidighetspokalen til Retrieverklubben avd. Sunnmøre for 2017. Og vi fikk en fin pokal i posten.

I 2017 hadde Sol 1.premie i rallylydighet klasse 2, 1.premie i BK jaktprøve, 1.premie på blodsporprøve og Excellent med Ck på utstilling. Allsidighetspokalen er en super gulerot for å motivere folk til å konkurrere med retrieverne sine.

spacer

Leave a reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.