Som å slå av en bryter

Jeg og Sol er i Molde et par dager.

Her er det masse snø og i går kveld var vi ute og gikk en lang tur. Jeg merket det allerede på reisen hit at det var lite bjeffing på Sol. Hun har vært helt ekstrem de siste månedene, bjeffer på alt. Da vi gikk på tur i går bjeffet hun ikke en eneste gang. Det var veldig uvant.

Det var mørkt og vi var på et helt fremmed sted for henne, enda bjeffet hun hverken på unger vi møtte som dro akebrett etter seg eller folk vi traff oppe i skogen. Jeg har jo ventet på at hun skulle vokse det av seg, men hadde ikke trodd det skulle skje så brått. Det er som å slå av en bryter. Jeg kan fortsatt ikke helt tro at det at gått helt over, men krysser fingrene for at dette varer.

IMG_0553

IMG_0554

I dag tok vi turen opp til Varden. Her har vi utsikt over hele Molde. Litt rart å gå denne turen med Sol når jeg er så vant til å gå her med Sara. Her har jeg og Sara vært mange ganger.

Vi møtte en del folk på veien, blant annet to hunder. Sol gikk med langline og prøvde aldri å løpe bort til noen. Det var heller ingen bjeffing i dag, selv ikke på hundene.

Hun har vært så flink inne også, det har ikke vært noe bjeffing på lyder selv om hun er i et ukjent hus. Det er nesten som en ny hund.

IMG_0566

IMG_0573

Etter turen ble det kjøretur for å besøke mormor. Sol takler veldig bra å ligge i bilen å sove, så hun sov der en times tid før hun fikk komme inn. Det var flere på besøk der og Sol er så full av glede når hun ser mennesker at halen går som en propell.

Jeg lot henne ikke hilse på noen og ba henne legge seg ned. Det fungerer veldig fint og hun ligger der hun får beskjed om å ligge og slapper godt av. Ikke så godt at hun legger seg ned for å sove, men hun ligger helt rolig og venter på om det kanskje kommer en godbit dersom hun ligger fint.

IMG_0582

Jeg synes det er ganske imponerende når man ser hvor glad hun er og hvor mye valpefakter hun har enda, at hun greier å ligge så rolig i et fremmed hus med mye spennende hun gjerne skulle undersøkt. Til og med mens vi satt og spiste ble hun liggende uten å nærme seg bordet.

Jeg var rett stolt av Turbo-Sola i dag.

You may also like...

2 Responses

  1. Siri sier:

    Hei! Eg les alt du skriv med stor interesse, og synest du er veldig flink med hundane. Men eg bli nysgjerrig på kvifor Sol ikkje får helsa på nokon under dette besøket?

    • Lill-Iren sier:

      Så bra at du liker det jeg skriver 🙂 Sol er en hund som elsker mennesker og dersom jeg lar henne hilse på alle vi møter får hun en stor forventning til å hilse hver gang hun ser noen. Jeg har som en regel at jeg bestemmer hvem hun skal hilse på, og hun får kun hilse dersom hun forholder seg rolig. Hun får aldri hilse dersom hun hopper og drar i båndet mot en person for eksempel. Dersom hun sitter rolig kan det hende jeg gir henne “hilse”-kommando. Eller så får hun en godbit av meg for å bli sittende uten å få hilse. Jeg vil ikke at hun skal ha en forventning om få hilse, hverken på hunder eller mennesker vi møter. Men som sagt dersom hun er rolig kan det hende hun får hilse 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.