Retrievertrening med trøkk

I helgen samlet vi oss en gjeng på Djupvikvatnet for å trene jakt.

Sol er en hund jeg har skjermet litt i forhold til jakttrening. Dersom det blir for mye kan det koke i hodet hennes og hun kan ha problemer med å forholde seg rolig og passiv når andre hunder får jobbe. Nå når vi skal trene mot start i AK kan hun ikke skjermes lenger og vi må bare prøve og se hvordan det går.

Jaktlabbe Milo sliter litt med det samme så mye av målet med treningen var at de skulle presses litt, men fortsatt forholde seg rolig. Sol hadde kobbel store deler av treningen og det var jeg forberedt på. Dette er den første treningen for henne der det skjer såpass mye, så jeg kunne ikke forvente at hun skulle greie å ikke knalle dersom hun skulle være løs hele tiden. Så for å unngå å lage en konflikt når jeg vet det er urealistisk å forvente noe slikt av henne, brukte vi kobbel.

Før hundene ble tatt ut var det lagt ut en del dummyer og tennisballer i terrenget, blant annet ute på en øy i vannet. De mer rutinerte hundene ble sendt ut på øya på blinde dirigeringer for å søke etter tennisballer. Sol måtte se på. Det er kjempevanskelig for henne å se en annen hund jobbe i vannet. Det var en vanskelig oppgave for hundene så det ble litt fløyting og dirigering. Veldig god passivitetstrening for hundene som skal se og høre på. Sol slet litt i starten, og det ble vanskelig å sitte stille. Tidligere har jeg tenkt at treningene må legges opp slik at hun ikke koker over og blir slik, men nå har jeg funnet ut at det er ingen krise. Så lenge hun ikke oppnår noe ved å oppføre seg slik. Hun får kun jobbe når hun er rolig. Det som fungerer best på Sol når hun begynner å mase på jakttrening er å holde henne fysisk fast.

I starten brukte jeg tipset fra boka til Eva Bodfäldt og satt bak henne og holdt henne rundt brystkassen. Mange hunder blir beroliget av å bli holdt på brystet og når jeg sitter bak henne har hun ikke mulighet til å hoppe og sprette rundt. Etterhvert som hun ble roligere kunne jeg reise meg opp og kun holde hånden på brystkassen og en hånd på ryggen hennes. Etter en stund var hun blitt så rolig at hun også fikk ta seg en svømmetur ut til øya. Sol har nesten ikke trent ut til øy, så hun skjønte ikke med en gang at det var ut dit hun skulle svømme siden vi ikke hadde noen påvirkning der. Etter et par runder i vannet kom hun seg ut, fant seg en tennisball og kom svømmende tilbake.

Dummyer ute på øy kan man få på jaktprøve, så i år må vi ta oss noen turer til dette vannet for å trene på det.

Vi hadde forskjellige poster ute i terrenget som hundene ikke hadde sett blitt lagt ut. Vi hadde en lang dirigering der hundene måtte over en elv på slutten for å komme seg over til dummyen, en litt kortere dirigering i en annen retning, et område der det var gjemt små dummyer der hundene skulle stoppes for så å kommandere nærsøk og en markering på vannet. Hundene ble sendt til de forskjellige områdene etter tur og det ble mye fin passivitetstrening mens vi så på de andre jobbe.

Selv om Sol hadde kobbel mens vi satt og ventet gikk hun løs når vi bevegde oss frem til området der vi skulle stå for å sende, og jeg merker så stor forskjell på jaktfoten hennes etter at vi la om treningen. Hun holdt seg stort sett gjennom hele treningen akkurat der hun skulle være. Selv om hun viste godt med kroppspråk og energinivå at hun var kjempeivrig og syntes jeg bevegde meg alt for sakte, behersket hun seg og holdt seg i riktig posisjon.

Sol avleverer fra vann

Sol gjorde en kjempejobb og hørte på meg på alle dirigeringene og løp dit jeg sendte henne selv om hun hadde sett hunder løpe til andre områder for å finne dummyer. På alle avleveringer tenkte jeg fart hjem og belønnet alle kjempebra, nesten alle gangene løp jeg fra henne i det hun var på full fart mot meg.

Her sendes Sol til området med nærsøk. Rett før dette hadde hun akkurat stått og sett på at det ble skutt med dummylauncher på vannet rett ved siden av oss og at flere hunder fikk hente der. Så suget mot vannet var veldig stort. Jeg merket hun trakk mot det da jeg skulle sende, så jeg tok noen ekstra skritt mot riktig område for å hjelpe henne.

                    

Dette er en typisk situasjon der Sol tidligere ville kokt over av å ha sett så lenge på at andre fikk jobbe, og hadde gjort akkurat som hun ville når det endelig ble hennes tur. Men hun hører på meg, bråstopper på signalet og tar min kommando etterpå. Superfornøyd.

Plask 14 mnd trener markering på vann

Etter en lang økt for AK-hundene fikk de seg en pause mens BK-hundene fikk jobbe litt. Før vi startet treningen satt Sol i bilen med åpen bakluke, jeg var bevisst på at jeg tok henne ut når hun lå avslappet i buret. Dette har hun ikke gjort tidligere, hun har stått og trippet og ventet på å få komme ut. Da hun ble satt i bilen, bjeffet hun siden hun hørte at BK-hundene holdt på. Da vi skulle ta ut hundene våre igjen, var hun fortsatt ikke stille. Jeg hadde lovt meg selv at hun ikke skulle få ut av bilen dersom hun ikke var stille. De andre startet derfor treningen mens jeg ble stående ved bilen for å se om hun roet seg. Jeg sto der kjempelenge og ventet og jeg var forberedt på at hun ikke fikk trent mer den dagen. Etter nesten 45 minutter ble det lengre og lengre mellom bjeffingen og ulingen og hun la seg oftere og oftere ned i buret. Jeg sto og tok tiden og da hun hadde vært stille nærmere 1 minutt fikk hun komme ut.

Etter det trente vi et par timer til. Veldig fin trening, der alle fikk utfordret seg litt. På starten av treningen ristet Sol seg før hun avleverte fra vann, men resten av treningen leverte hun rett i hånd uten risting selv på lang avstand. Og hun tørket mellom hver gang da det var lenge mellom hver gang de var i vannet. Det er jeg veldig fornøyd med.

                    

Stort sett veldig fornøyd med hele hunden etter denne treningen. Takk for treningen til denne fine gjengen.

Eddi, Odin, Bjørk, Plask, Sol og Milo

spacer

3 comments on “Retrievertrening med trøkk

  1. Trine Halvorsen

    Jeg blir så imponert over hvor tålmodig og systematisk du klarer å være! Jeg har jo en innmari heftig hund så jeg kjenner han igjen på det meste du skriver, og har egentlig ikke helt visst hvordan jeg skal jobbe med dette. Dessverre strever jeg med å være tålmodig nok, spesielt på dette med bjeffing i bil. Vi har primært trent bruks (spor og rundering) og spesielt på runderingstreningene er det mye lyd i bilen(helt klart favorittaktiviteten). Men får meg ikke til å vente til han er stille hvis jeg vet de andre venter på oss. Oftest er han stille helt til han ser meg eller jeg åpner bakluka. Dermed blir det vanskeligere å få bukt med det. Er du helt passiv når hun bjeffer? Jeg klarer ikke tie helt stille, spesielt hvis vi er steder jeg er redd han er til bry for andre. Ikke kjefting eller sånt, men enten bare håndbevegelse eller et rolig «ti» som noen ganger hjelper. Jeg skal imidlertid jobbe med dette intensivt i sommer, da det kommer valp til høsten og da hadde det vært greit å ikke «smitte» den med denne atferden. Så kommer til å følge med videre! Takk for så gode beskrivelser av hva du gjør!

    1. Lill-Iren

      Ja man får bare fortelle folk at hovedfokuset noen måneder fremover er å få bukt med bjeffingen, og at det kan bli noen treninger der han sitter mest i bilen.
      Jeg er passiv ja, jeg gir henne heller ikke blikkontakt.

Leave a reply

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.