Pinsearrangementet 2018

Da var en helg med flere hundre retrivere samlet på Skarnes over.

Vi har hatt to veldig fine og sosiale dager, og har lært mye om meg og Sol som ekvipasje. Lørdagen startet med en lang kjøretur før vi kom frem til campingen. Kjøring i bil takler Sol veldig bra og sover seg gjennom det hele.

Vi var tre personer og fire hunder på samme hytte, første natt ble hundene plassert i hvert sitt tøybur. Sol er vant til å sove i bur hjemme, men tøyburet er litt mindre og vi bruker det veldig sjelden. Hun ble derfor liggende å sutre litt før hun la seg til, og sa også fra et par ganger i løpet av natten at hun var misfornøyd med livet.

Tøyburet er derfor skrevet opp på listen over ting vi må trene på. Det må vi bare ta frem av og til og sette det på steder der hun ikke er vant til å sove, så hun venner seg til at der skal hun sove selv om det står i fremmede omgivelser.

Søndag morgen var det nydelig vær og klart for utstilling. Retrieverklubben arrangerer utstilling søndag og WT mandag, resultatene blir lagt sammen og det blir kåret flatmester, goldenmester, unghundmester osv blant retrieverne. Campingen krydde derfor av hunder og Sol fikk så masse god trening i å passere fremmede hunder uten å bry seg. Det taklet hun veldig bra, godt fornøyd med fremgangen hennes der.

Vi møtte opp på utstillingsområdet klokken 9. Mange påmeldte flatter, Sol stiller i bruksklasse som er den siste klassen så det ble mye venting i varmen.

Vi fikk endelig hilse på Tone som eier pappa Nacho, så kjekt! Nacho er blitt 10 år gammel og stilte i veteranklassen, han holder seg veldig godt og fikk både excellent og CK med den franske dommeren. Det var lett å se familielikheten mellom Sol og Nacho, de skakker på hodet på samme måte og har samme uttrykk.

Tone og Nacho (foto: Ann-Olaug Toftesund)

Jeg stilte også Plask på 13 måneder i juniorklassen. Plask er en behagelig og fin hund å stille, vi trente litt utenfor ringen før vi skulle inn og det gikk så fint. Very good fra dommer Philippe Lammens.

Flatcoat-arwen’s Plask:

Så var det endelig Sol sin tur i bruksklasse. Jeg visste ikke hva jeg skulle forvente meg siden hun hadde to excellent og en CK fra i fjor, mens da vi stilte for dommer Siv Sandø tidligere i år fikk hun bare “good”. Sol er en hund som ihvertfall må ha perfekte bevegelser for å få en excellent i utstillingsringen. I fjor var vi flinke til å trene jevnlig styrketrening og hun ble fulgt opp av kiropraktor Harriet Havnegjerde.

Flatcoat-arwen’s Sol:

Hun var hos kiropraktor tidligere i uken og fikk ordnet opp i en låsning som satt godt i skulderen, som hun også hadde da hun stilte for Siv Sandø. Den har nok påvirket resultatet. Dommer Philippe Lammens ga henne “Very good”. Nå skal vi fortsette med styrketreningen så får vi se om vi får karret til oss en “Excellent” mot slutten av året. Jeg kan ikke klage når hun oppfører seg så eksemplarisk i utstillingsringen selv om vi ikke trener på dette. Hun står som hun skal, traver som hun skal og lar fremmede dommere både undersøke tenner, pels og kroppsform.

Mandag var det igjen meldt strålende vær på Skarnes og nå var det klart for Working test.

Over 180 retrievere var påmeldt i de tre klassene begynnerklasse, åpen klasse og eliteklasse. Jeg føler egentlig Sol er litt ferdig med begynnerklasse, men så var vi ikke helt klar for åpen klasse heller selv om hun har godkjent BK fra før, så da meldte vi på i BK.

All ære til Norsk Retrieverklubb med et så godt gjennomført arrangement med så mange hunder. Begynnerklassen hadde 5 forskjellige poster, vi var over 90 påmeldte i begynnerklassen så vi ble delt inn i 5 puljer slik at alle startet på hver sin post. Vi startet på post 4 som hadde noen meter med fotgående, så en enkel markering som landet rett ved vannet innimellom noen trær. Sol gikk veldig bra fot mot skytter og kaster, men havnet en meter unna meg akkurat i det vi skulle gjøre holdt. Jeg måtte derfor be henne komme og sette seg litt næmere meg. Hun hørte etter med en gang og satte seg i riktig posisjon. Det ble skutt og kastet, Sol hentet den raskt og inn og avleverte perfekt. 19 poeng.

Så gikk vi videre til post 5, de hadde kommet litt seint i gang så der var det lang ventetid. På venteområdet hørte vi hele tiden skudd fra mange forskjellige poster rundt oss. Det tok ikke lang tid før Sol begynte å koke i topplokket og mistet fokuset på meg. Hun greide ikke slappe av og brukte all sin energi på å prøve å få med seg alt som foregikk på postene rundt oss.

Endelig var det vår tur. På post 5 sto vi på en skogsvei. Skytter og kastet sto 15 meter lenger fremme på veien og markeringen ble kastet inn i et tett kratt av trær og busker. Veien gikk i en sving, så vi så ikke landingsplassen til dummyen. Sol satt som hun skulle til jeg ga beskjed om å hente, hun løp i full fart rett på riktig område. Jeg regnet med hun gjorde funn med en gang, da dette egentlig ikke skal være noe problem for henne. Men hun lette lenge i området, så tok hun en liten tur ned på veien igjen for å sjekke der før hun løp tilbake igjen til riktig område. Endelig fant hun dummyen og kom tilbake. Hun fikk 14 poeng. Dommeren sa det var synd, i og med at hun startet så bra og løp direkte til riktig område.

Så gikk vi ned til post 1. Der var det ingen ventetid og vi gikk rett inn. Det var en enkel markering noen meter opp en skrånet mark og inn i et buskas. Veldig lett. Sol løp inn i buskaset akkurat der dummyen landet og brukte igjen alt for lang tid. Hun brukte rett og slett ikke nesen i det hele tatt for å finne dummyen. Til slutt fant hun den og avleverte, vi fikk 15 poeng.

Så var det igjen lang lang vente tid på post 2 og 3 som var en dobbelpost. Sol kokte av å sitte der å høre på alle skuddene. Til slutt roet hun skal faktisk ned og lå og slappet av på bakken. Da det endelig ble vår tur, trente vi litt fot på området før vi gikk inn til dommer Bjarne Holm. Vi stilte oss opp og fikk kastet en enkel markering på et område med busk og kratt. Sol løp igjen akkurat dit hun skulle….uten å gjøre funn. Jobbet seg alt for langt ut og jeg så henne ikke igjen i det kuperte området. Dommeren spurte om jeg kunne hjelpe henne litt for å få henne litt nærmere inn i riktig område igjen. Jeg fløytet og hun kom nærmere oss og fant endelig dummyen. 10 poeng.

foto: Ann-Olaug Toftesund

Så snudde vi oss i en annen retning og fikk en ny enkelmarkering på mye lengre avstand, igjen kjempeenkel for Sol. Men hun fant ikke dummyen med en gang og løp alt for langt ut. Plutselig var hun ute på jordet som hadde en helt annen vegatasjon enn området der dummyen falt. Hun løp bare rundt uten noe mål og mening. Igjen sa dommeren jeg kunne prøve å kalle henne inn igjen for å hjelpe henne inn i området. Hun kom nærmere oss, men så snudde hun og løp ut på jordet igjen. Da gikk jeg ut og hentet henne inn, 0 poeng. Jeg var så skuffet over Sol som vanligvis briljerer på markeringsarbeid. Jeg tenkte en liten stund at når Sol sliter så mye med passivitet og skrur seg så mye opp at hun faktisk ikke greier å gjøre de enkleste ting, så har vi ikke noe å gjøre på noe jaktarrangement.

Fire av Flatcoat-arwen hundene på Skarnes. Pytt, Plask, Sol og Six. (foto: Ann-Olaug Toftesund)

Disse retrieverne har mye instinkt i seg og jeg så det var flere som slet med passivitet i dette krevende miljøet og viste det på forskjellige måter. Så det var ikke bare oss, men utfordringen er hvordan vi skal løse det.

Jeg hadde faktisk tenkt en del angående passivitetstreningen vår før vi reiste til Skarnes, og visste dette var noe vi måtte ta tak i. Når jeg har lest boken til Eva Bodfäldt “Kontaktkontraktet” har jeg fått så mange nye tanker angående hvordan vi trener. Jeg har egentlig trent veldig lite passivitet med Sol, jeg har surfet litt på at hun har en naturlig passivitet i seg i mange situasjoner. Men så har jeg kun hatt Sara å sammenligne med, som hadde et ekstremt stressnivå. I forhold til henne var jo Sol veldig naturlig flink på det.

Med Sara gjorde jeg det faktisk riktig, jeg trente passivitet over alt og vi bevegde oss kun videre eller gjorde noe annet gøy når hun slappet av. Og hun ble etterhvert veldig flink til å slappe av overalt. Med Sol har jeg helt glemt denne tankegangen. Dersom jeg får henne til å skjønne dette i alle slags omgivelser i hverdagen, så blir det forhåpentligvis enklere å overføre dette til jakten også. Eva Bodfädt skriver også en del om miljøtrening av hundene våre. Mange tenker at miljøtrening er å utsette hundene for mange forskjellige typer miljø og mennesker, men denne treningen er ikke verdt så mye dersom hunden ikke greier å slappe av i alle disse miljøene. Så miljøtrening er egentlig trening i å slappe av i alle typer miljø.

Jeg har akkurat det samme problemet med Sol i buret i bilen. Jeg kan ikke bare legge henne i buret når det foregår andre kjekke ting utenfor bilen, da blir hun stående og bjeffe og vil være med. Så her skal jeg virkelig ta tak og trene litt hver dag. Noen ganger kan jeg legge henne i buret i en kort stund og ta henne ut før hun rekker å kave seg opp, andre ganger får hun ligge der helt til hun viser at hun slapper av. Først da får hun ut og være med på moroa. Passivitet leder til aktivitet.

En annen tanke jeg har angående Working testen vår er at oppgavene rett og slett ble for enkle for Sol. Sol har hele tiden vært en hund som trenger vanskelige oppgaver på trening, dersom det blir for enkelt begynner hun å finne på tull. Hun jobber aller best når hun har flere oppgaver i hodet på en gang. Jeg tror at hun når hun måtte sitte så lenge å vente, og hun endelig fikk jobbe så ble de enkelmarkeringene for kjedelig for henne. Kanskje vi må være litt tøffere og kaste oss ut i AK. Men dersom man skal trekke frem noe positivt var det ingen tendens til knalling eller lyd selv om hun kokte i topplokket!

Vi sender store gratulasjoner til flinke pappa Nacho og Tone som ble både flatmester og veteranmester på årets pinsearrangement.

bilde lånt fra Tone Høyland

Det var vært en utrolig kjekk helg selv om resultatene ikke ble akkurat slik vi hadde håpet på. Man blir inspirert til å trene mer når man se så mange flinke retrievere i arbeid. Jeg sitter igjen med positivt inntrykk fra alle jaktarrangement jeg har vært på. Folk er positive og sosiale uansett resultat, og som nybegynner blir man tatt godt imot.

spacer

2 comments on “Pinsearrangementet 2018

  1. Bjørnar

    Hei,
    flott beskrivelse av WT og de enkelte postene! Vi var der også (på WT for første gang) og slet mye med det samme som du nevner. Selv om oppgavene i seg selv var enkle, gjorde alt rundt at det ble vanskelig å gjennomføre de enkle oppgavene i praksis.

    1. Lill-Iren

      Takk for det 🙂 Ja, det var en krevende WT med så mange hunder og poster på en gang – OG mye venting!

Leave a reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.