Nytt familiemedlem

Her i huset har vi lenge snakket om at vi burde ha en katt.

William (8) har lenge ønsket seg katt og ble egentlig lovt det da vi flyttet hit. Det at Sara ikke er hos oss lengre, har William tatt veldig tungt. Det har vært mange samtaler om døden og savnet etter henne de siste to ukene. For å muntre opp alle sammen bestemte vi oss for at nå var det naturlig å få et lite nytt firbeint familiemedlem.

Valget falt på denne lille karen.

Jeg ønsket egentlig å hjelpe en omplasseringskatt som ikke hadde noe hjem. Men siden jeg var litt usikker på hvordan hele situasjonen skulle gå med Sol som aldri har sett en katt i hele sitt liv, så valgte vi en kattunge på 12 uker som var vant med hund fra den var født.

Den første dagen hos oss var katten veldig skeptisk til Sol og den hadde mer enn nok med å gjøre seg kjent med sitt nye hjem. Jeg hadde Sol i kobbel inne i korte perioder i samme rom som katten og belønnet henne mye for å overse katten.

Dag 2 gikk det greit å ha dem løse sammen, Sol overså katten og syntes egentlig den var mest skummel. Jeg lokket dem nær hverandre av og til med litt makrell i tomat så de fikk erfare at det gikk fint.

Sol har et veldig fint språk og viser tydelige dempende signaler overfor katten. Hun legger seg ofte helt flatt og gjør seg liten, slikker seg på snuten og unngår å se rett på ham.

Det var mye hvesing fra katten i starten, men Sol trakk seg unna med en gang den ga signal om at han syntes hun var for nære. Etterhvert ble han tryggere og tryggere på at hun lyttet til hans signaler.

Hele familien har blitt så betatt av denne lille skapningen. Jeg hadde aldri trodd en liten pus skulle ta så mye “plass”, men han er bare så skjønn og god. Får jo ikke gjort noe i huset, blir bare sittende og kose med ham.

familiens midtpunkt

Sol som har slitt litt med uro inne i huset, har roet seg veldig etter at Sara forsvant. Og etter at kattepusen kom i hus, har hun blitt enda roligere. Plutselig er Sol gått fra å være den lille rampete hunden, til å bli den voksne og rolige hunden som vi kan stole på selv om katten løper rundt og klatrer overalt.

Sol er snill som dagen er lang og godtar det aller meste fra det nyinnflyttede familiemedlemmet.

Han har begynt å være ute sammen med oss, og i starten hadde jeg på Sol kobbel siden jeg var redd hun skulle jage etter ham. Men det har hun ikke vurdert en gang. Så nå er de løse ute sammen uten noe problem.

Inne ligger de stort sett i nærheten av hverandre og de slapper godt av i hverandres selskap.

Jeg har fått et litt annet syn på Sol de siste ukene. Jeg har sett på henne som en litt travel hund, som alltid er litt for mye. Men måten hun har endret seg etter at hun først ble alene-hund og så etter at katten flyttet inn til oss, har gjort at jeg virkelig har fått øynene opp for hvilken fantastisk liten hund hun er.

Adferden hennes er tonet litt ned, og hun er ikke “så mye” når hun skal hilse lenger. Hun er bare blitt en veldig mye mer behagelig hund. Hun fikk til og med skryt fra oldemor Jonna på 91 år da vi var ute i fineværet i dag. Ingen hopping og voldsom hilsing, bort og lukte litt så gikk hun videre til å undersøke andre ting.

Når jeg ser hvor flink Sol er med språket sitt, hvor underdanig og snill hun er i forhold til katten. Slik er Sol med alle. Det er aldri noe bråk med Sol. Hun er veldig trygg på andre hunder, samtidig som hun ikke har noe behov for å krangle på hvem som skal bestemme.

Fantastiske lille hund.

You may also like...

4 Responses

  1. Prima sier:

    Grattis med både ny katt og “ny” hund:)

  2. Eva H sier:

    Härligt!
    Vilken liten charmör! O en väldigt snäll o go’ “tant”.
    Har du sett fb-sidan om Hessel o Hannes? Just en rödrandig kisse o en chokladbrun labrador. Härlig vänskap där som jag tror du får hemma hos er också

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.