Nytt år, mer blogging..?

2018 var et år da jeg tok en pause fra min hundeverden. Hund og hundetrening har vært en stor del av livet mitt i mange år nå, og jeg har elsket det.

Men så begynte jeg å kjenne på det i fjor, at kanskje det var andre ting jeg ville bruke mer tid på enn jeg har gjort tidligere. Det har gjort veldig godt med en pause. Jeg har tenkt mye og Sol har fungert kun som turhund.

Sol koser seg på fjellturer og joggeturer rundt i bygda, men jeg merker hun trenger mer. Hun trives best og fungerer best i familien når hun får bruke hodet.

Så jeg har kommet frem til at vi må drive med ett eller annet. Vi trener litt jakt et par ganger i uken. Og hun fungerer SÅ bra. Hører på alle mine dirigeringssignaler, alle dummyene leveres i full fart rett i hånden min, rolig og fin i hodet. Sol har alle grunnferdighetene på plass.

MEN når vi kommer i et miljø med andre hunder, skudd osv.. da føler jeg hun forsvinner litt for meg. Hun har veldig sterke instinkter i jakten, lille Sol. Jeg kjenner det kan være litt frustrerende av og til, når instinktene dominerer så mye at kontakten og alt vi har trent på forsvinner. Jeg er sikker på at hun kan gjøre det kjempebra oppover i jaktklassene, med den riktige føreren og mye riktig trening. Jeg har ikke så mye erfaring med retrieverjakt, og slik jeg føler det akkurat nå er jeg ikke motivert til å ta den store jobben det er å få henne klar til å starte i AK. Når man skal trene sammen med andre retrievere krever det mye kjøring og mye tid, vi bor et stykke unna hverandre her og jeg kjenner akkurat nå at fritiden min er litt for verdifull til det.

Denne måneden har vi såvidt begynt å trene litt lydighet. Grunnleggende ting. Jeg var veldig flink med grunnferdighetene på Sol i starten, men så er det en del viktige ting jeg har hoppet over. Så nå starter vi litt på nytt for å se hva som faktisk sitter og hvilke grunnferdigheter vi må ta helt fra start. Når vi først begynner å trene ser jeg jo hvor mye hun kan. Hun er så kvikk og rask i kroppen og har veldig fine momenter.

Men det er så mye annet som også må trenes på for at det skal fungere i lydighetsringen. Hun må ha litt mer ro i kroppen, jeg må bli flinkere til å la henne holde posisjonene lengre før jeg belønner. Alle hunder er forskjellige og jeg har lært at Sol er en hund som utfører øvelser og momenter rask og pent når hun er trygg på hva hun skal gjøre uansett, og jeg må heller legge mer verdi i det å holde en posisjon over tid.

Konsentrasjon er også noe vi må jobbe mye med. Vi må gjøre mange øvelser fremover der hun får trent seg på å holde seg i “vår boble” selv om ting skjer rundt oss.

Når vi får trent på disse tingene kommer det vi har slitt med i rallylydighet også til å falle på plass, så dersom jeg legger en del arbeid i dette kan vi få to forskjellige hundesporter vi kan kose oss med og kanskje føle oss klare til å konkurrere igjen etterhvert. Jeg tenker ikke så langt foreløpig, enn så lenge er jeg veldig fornøyd med at jeg kjenner litt treningsmotivasjon igjen. Jeg og Sol trenger å bygge mer relasjon og jeg trenger mer tillit til at hun utfører jeg det vil hun skal gjøre og at hun holder seg i “bobla vår”.

Angående bloggingen har jeg også tenkt mye. Skal jeg fortsette å blogge, eller skal jeg bare legge den ned? Jeg har vel kommet frem til at jeg savner bloggingen. Jeg er en person som trenger å skrive ting ut. Når jeg skriver det ned blir det mer orden i hodet, og ting føles lettere etterpå.

Jeg liker å dele bilder og små glimt fra vår hverdag. Og jeg får så mange fine mailer og kommentarer fra lesere som henter inspirasjon og glede fra å følge oss.

Her i huset ble julen ryddet ut rett over nyttår. Jeg er så klar for en ny start 1.nyttårsdag og all julestemning er som blåst bort. Men i hele desember har jeg kost meg med masse julepynt og julestemning.

Årets fotoshoot til julekortet ble gjennomført uten større komplikasjoner takket være disse fire flinke modellene.

Både Sol og Simba fikk selvfølgelig også hver sin julegave under treet.

Sol og Simba er fortsatt gode venner og nyttårsaften ble feiret i hundesengen. Lite raketter her hos oss, og begge tok kvelden med ro.

Rett før jul ble det endelig litt kuldegrader og frost, jeg og Sol fikk oss noen fine turer på fjellet.

Strikkegleden er fortsatt stor og villmarksgenseren har blitt en favoritt.

Jeg har strikket meg to forskjellige, men må nok ha meg en til…

Jeg strikket litt gensere på bestilling før jul og tenkte å gjøre det litt innimellom all egostrikken min. Så dersom noen er interessert å kjøpe seg en villmarksgenser er det bare å kontakte meg på mail lill.iren@outlook.com.

Etter mange år med lite forandring har jeg endret designet på bloggen, håper dere liker det og gleder meg til mye blogging og forhåpentligvis mye hundetrening i 2019.

You may also like...

10 Responses

  1. Lise Lunde sier:

    Det var hyggelig lesing. Godt at du fortsatt ser verdi I gamle interesser. Lykke til videre

  2. Tove Nin Klemmetsrud sier:

    Godt nytt (trenings-)nyttår! Vi har fulgt bloggen din en god stund og har kjent oss igjen i veldig mye av det du har skrevet og er glade for å se at dere er tilbake på bloggen. En pause er ofte bra for både to- og firbeinte når motivasjonen blir dårligere. Lykke til videre!

  3. Ann-Olaug sier:

    Så moro å få følge i bloggen igjen, deg og Sol ut på tur og trening ! Lykke til videre , glede meg til nye blogg innlegg 🙂

  4. Prima sier:

    Herlig at du forsetter å blogge:)

  5. Elise sier:

    Heeei…

    Fint at du fortsetter å blogge og gleder meg til å følge dere. Nydelige bilder! Gooodt Nytt År

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.