Nye tanker

Ja det blir lite tid foran pc’en når været har vært så fantastisk som det er nå.

Men jeg har masse jeg har lyst til å skrive om! Etter at jeg leste boken til Eva Bodfäldt har jeg fått mange nye tanker om hvordan jeg skal trene Sol og hva jeg skal legge vekt på. Jeg har fått mange aha-opplevelser og har fått mange påminnelser om ting jeg egentlig visste, men som jeg ikke har praktisert.

En ting vi har jobbet med daglig den siste tiden er passivitet. Sol har egentlig en veldig fin av-knapp, men samtidig har hun en ekstrem vilje til å oppnå det hun vil. Hun har alltid sagt kraftig i fra dersom hun blir innestengt i buret når kjekke ting skjer utenfor. Inne har vi trent på det og der fungerer hun fint. Men når vi har vært på fellestreninger osv har hun vært helt håpløs i bilen.

Jeg har aldri tatt tak i det og har hatt et lite håp om at hun skulle vokse det av seg, men det har hun selvfølgelig ikke gjort. Jeg angrer veldig nå på at jeg ikke tok tak i det fra hun var valp, det hadde vært mye enklere. Men en kombinasjon av at jeg ikke har visst helt hvordan jeg skulle gå frem og at man har mest lyst til å trene når man først er på fellestrening har gjort at vi ikke har tatt tak i det før nå.

Jeg tenker nå på passivitet gjennom hele dagen. Jeg setter henne av og til i kobbel et stykke unna meg nå når vi har vært så mye ute i fineværet, og tar henne ikke løs før hun roer seg ned og slapper av. Jeg legger henne i tøyburet innimellom og slipper henne ikke ut før hun slapper av og er stille. Vi har vært flere turer i sentrum, ruslet litt rundt og satt oss ned på en benk og kikket på livet. Sol skal legge seg ned på eget initiativ, det at jeg stanser opp skal være et tegn for at hun skal legge seg ned og slappe av. Jeg går kun videre når hun er avslappet. Vi har til og med sittet slik mens hunder har passert, det er en kjempefremgang for Sol!

Det jeg har fokusert aller mest på er passivitet i bilburet. Når jeg parkerer bilen og skal handle osv er det aldri noe problem, da ligger hun og sover i bilen uten en lyd. Når vi kommer til et treningsområde oppfører hun seg helt annerledes. For å få frem litt av den samme forventningen hjemme har jeg brukt dummy og tennisball. Hun har sittet i buret i bilen, jeg har kastet en dummy eller en tennisball mens hun ser det.

Det har vært urovekkende enkelt å få frem lyd hos henne. Det viser bare hvor utrolig lite hun har trent på dette. I opp til en time har jeg sittet og ventet på at hun skal bli stille så jeg kan slippe henne ut. Hun har variert mellom piping, bjeffing, uling og alt imellom. Hun skal også være stille en god stund før jeg slipper henne ut, så jeg er sikker på at hun skjønner hva som skal til for at buret åpnes.

                    

Denne treningen er fra forrige uke. Slik har alle treningene vært til nå, hun har vært overbevist om at den beste måten å komme seg ut på er å lage mest mulig lyd. Hun har jo erfart at dette har hjulpet mange ganger….

I helgen har vi ikke trent noe i bil, og i dag hadde hun plutselig knekt koden.

                    

Jeg hadde ustyrt meg med bok og strikketøy for jeg regnet med jeg kom til å bli sittende en times tid igjen, men Sol hadde bestemt seg for å prøve noe nytt denne gangen. Så fantastisk deilig!

Jeg prøvde også med tennisball der jeg gikk ut av syne mens hun lå i bilen.

                    

Jeg hadde ikke tenkt på at jeg kunne trene på dette hjemme, jeg trodde jeg måtte på en fellestrening for å få det frem. Neste steg er å se om det funker når jeg kjører rundt på forskjellige parkeringsplasser og kaster en dummy inn i skogen. Det blir nok en del hyling i starten når vi kommer på neste fellestrening, men hun kommer til å skjønne poenget mye raskere der nå når vi har lagt grunnarbeidet hjemme.

Denne passivitetstanken skal også tas med til retriverjakten. Nå blir det mye AK-trening fremover og Sol kommer til å presses litt i forhold til trøkk på treningen og andre hunder rundt henne. Da må jeg bare plukke frem en god dose tålmodighet og vente henne ut til hun roer seg og kan få lov til å jobbe.

Dette er bare en av mange ting jeg har tatt tak i her hjemme i det siste. Jeg har fått så mye tips og inspirasjon fra alle podcast-episodene jeg har hørt på i solstolen disse varme dagene. Jeg har også et nytt podcast-tips å komme med – “Hundtränerpodden” med Maria Brandel og Helene Lindström. Jeg har visst om den en stund, men har tenkt det sikkert var mye elitelydighetsprat. Så fikk jeg plutselig se at den siste episoden var med Thomas Stokke. Han er en av dem jeg har lært aller mest av når det kommer til grunnleggende tanker rundt rertrievertrening og hundetrening generelt. Jeg hørte på den episoden og likte den kjempegodt. Så da måtte jeg høre på de tre første episodene også, kjempebra podcast! Den handler ikke om elitelydighet i det hele tatt, men om tanker rundt hundetrening generelt. Anbefales på det varmeste!

En annen ting vi jobber mye med om dagen er “följsamhet”. Her har jeg fått mange aha-opplevelser. Som at 8 av 10 ganger når du kaller inn hunden din bør du gjøre det etter at den frivillig har tatt kontakt med deg. Det gjør man jo i starten av innlæringen, men det er jo egentlig veldig logisk å fortsette med det. Det å si “bra” og belønne hver gang jeg gir et lite napp i kobbelet når vi går tur. Hva får man da? Jo en hund som blir veldig følsom og oppmerksom hver gang den kjenner at kobbelet strammes. Det å være gøy og spennende også når hunden går i kobbel. Plutselig slippe kobbelet og løpe avgårde for å gjemme seg, eller løpe avgårde for å starte full lek med en leke du har i lommen.

Og at man aldri bør stå stille når man har kalt inn hunden, løp i full fart i motsatt retning med en gang hunden er på vei i galopp mot deg. For mange hunder er dette belønning nok i seg selv, de synes det er kjempegøy når vi løper og de får ta oss igjen. Dette har jeg også overført til jakttreningen. Når vi trener med dummyer nå, løper jeg i motsatt retning 8 av 10 ganger når hun er på vei tilbake og starter full lek når hun er fremme. De 2 gangene jeg står helt stille, gjør vi en korrekt avlevering og inn på plass. Deretter en supergod matbelønning. Den samme treningen gjør vi med jaktinnkallingen med fløyte, med en gang jeg har blåst løper jeg avgårde. Vi har trent alt for lite innkalling med fløyte og det merker vi på jakttreningene.

Det med kobbeltrening overfører jeg også til jaktfoten. Jeg må bli mye gøyere og mer spennende når vi går jaktfot. Plutselig løper jeg avgårde til høyre og har funnet noe kjempespennende mat på bakken når hun tar meg igjen. Vi har også begynt å kaste dummyer og tennisballer som vi går mot, når hun har holdt riktig posisjon en god stund får hun “værsågod” til belønningen. Når retrieveren går jaktfot skal den følge med på alt som skjer rundt samtidig som den holder styr på eieren sin. Sol er ekstremt opptatt av skudd og dummyer som faller rundt oss. Samme hvor mye fokus jeg bygger mot meg kommer hun alltid til å få med seg det som skjer rundt oss, det kan jeg aldri tenke meg kommer til å bli noe problem med henne.

spacer

One comment on “Nye tanker

  1. Prima

    Spennende innlegg. Og jeg skal jommen sjekke ut den podcasten- høres kjempebra ut.

Leave a reply

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.