Ned i kjelleren og opp igjen

I går gikk jeg og Sara på fjelltur i det fine været.

Jeg hadde langline med som jeg kobler på ved behov. Litt opp i fjellsiden møtte vi noen med hund, jeg koblet på linen og fant frem gode godbiter for å få til en bra passering. Her vi bor er det ikke så mange hunder, så det kan gå lang tid mellom hver gang vi møter hund på tur.

Jeg gikk litt bort fra stien så Sara skulle få litt avstand siden jeg merket at hun stresset seg litt opp. Jeg hadde ingen kommando på henne, jeg ville at hun skulle føle at hun gikk løs for å se om hun taklet å overse hunden og fokusere på meg. Plutselig setter hun avgårde mot hunden. Jeg hadde tak i langlina, men hun har så store krefter når hun sette avgårde at jeg greide ikke å holde henne igjen. Så hun kom seg til slutt bort til den andre hunden. Jeg fikk surret langlina flere ganger rundt hånden og brukte alle mine krefter på å dra henne bort mot meg igjen.

Da de hadde passert kjente jeg at jeg gikk rett ned i kjelleren. I nesten tre år har jeg trent henne til å takle hundepasseringer og akkurat der og da føltes det som fremgangen har vært lik null. Og jeg har så dårlig samvittighet for at hun kom seg bort til den andre hunden, det er IKKE greit. Jeg skjønner ikke hvordan en hund kan bli så ekstrem i forhold til andre hunder. Helt fra jeg kjøpte henne 10 måneder gammel har hun vært slik. Det er som hun er helt besatt av at MÅ bort til den andre hunden.

Jeg skjønner at hunder kan utvikle dårlige vaner, men dette er jo noe mer. Dårlige vaner kan trenes bort og jeg er ikke helt bak mål når det kommer til trening av hund. Etter tre år med målrettet trening ved hvert eneste hundemøte burde ikke dette være et problem lenger. Jeg skjønner ikke hva som ligger bak denne adferden hennes, hvorfor har det å ha nærkontakt med andre hunder så høy verdi for henne? Er det usikkerhet rundt andre hunder som ligger bak? Hun har en veldig unaturlig måte å møte andre hunder på. Hun løper i full fart rett på den andre hunden. Det ligger også stress bak, og det stresset gjør vel at fornuften hennes forsvinner litt når hun står i situasjonen. Jeg tenker jo av og til på hvordan ting hadde vært dersom hun hadde havnet hos noen andre, hadde de fått det til bedre? Eller hadde hun blitt avlivet fordi hun var stresset og “ubrukelig” på hundetreninger og stevner?

Hun har taklet hundepasseringer på fjellet før, så hva var forskjellen denne gangen? Før vi flyttet hit kunne jeg ha henne løs når vi passerte hunder på veien i gode perioder og jeg trengte ikke langline som sikkerhet heller.

IMG_2684 (640x427)

Heldigvis møtte vi en hund til etter en stund. Denne gangen la jeg lista litt lavere og kommanderte henne til å sitte mens hunden passerte. Det var samme avstand som sist gang, men denne gangen forholdt hun seg rolig. Hun kikket på hunden flere ganger, men tok alltid kontakt med meg igjen.

Feilen med det første hundemøtet var jo min egen, jeg la situasjonen opp for vanskelig. På fjellet og i skogen er alt vanskeligere enn når vi går på vei og jeg overvurderte henne rett og slett. Men jeg er så lei av å trene på dette, det har vært mye fremgang, men det som skjedde i dag viser at jeg aldri kan stole på henne.

IMG_2686 (640x427)

IMG_2688 (640x426)

På toppen tok vi litt bilder og mens vi holdt på med det kom det enda en eier med hund. Jeg klipset på langlina, men merket heldigvis at Sara var på nett. Så denne gangen fikk hun være uten kommando. Hun kikket på hunden flere ganger, men valgte og være hos meg.

IMG_2699 (640x427)

En fin tur hadde vi uansett, selv om jeg godt skulle vært foruten det hundemøtet…

IMG_2709 (640x427)

IMG_2711 (640x427)

IMG_2712 (640x427)

IMG_2715 (640x426)

IMG_2719 (640x427)

You may also like...

4 Responses

  1. Prima sier:

    Enig i at slikt er dritt kjedelig, og en blir så lei.

    Jeg barer lurer på: kan det at Sol er kommet inn, gjør at visse ting popper opp igjen?

  2. Ingeborg sier:

    Slikt er så utrolig kjedelig og jeg skjønner godt du følte deg litt i kjelleren da. Det har jeg og gjort flere ganger og her blir og langlina brukt (om men ikke så ofte som før) når vi er på nye stier eller jeg er usikker. Men det er så gøy å lese det du skriver, du skriver så godt, og det er så gøy å ikke minst lærerikt å reflektere rundt det temaet. Kjempebra innlegg!:)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.