Min perfekte hund

Eeeeh nei, det er hun ikke….

Det har vært mye fokus på gode resultater på bloggen i det siste og lite fokus på hverdagsutfordringer. Det betyr altså ikke at de ikke er der, selv om jeg ikke skriver om det hver dag.

Jeg er veldig stolt over alt jeg og Sol har oppnådd i år og det ligger mye trening og jobb bak hver og en av disse merittene. Men selv om en hund samler premier i bøtter og spann, er nå det aller viktigste at den fungerer som en familiehund i hverdagen. Det er tross alt det vi gjør mest av.

Sol er en drøm å trene med både når det kommer til jakt, spor og lydighet. Vi har selvfølgelig utfordringer der også, men hun kjører hele tiden på og gir alt. Og det er jo slike hunder det er gøy å trene! Hun er enkel å belønne og hun kan jobbe hardt bare for å få løpe rundt med tennisballen sin etterpå.

Sol er fra et godt og stabilt kull og hun har alle de grunnleggende egenskapene jeg gjerne vil ha. Hun har god hundetoleranse, glad og trygg i forhold til alle slags mennesker og dyr, gode jaktegenskaper, slapper stort sett godt av i nye omgivelser, mye motor og arbeidsvilje, bra eksteriør, frisk og sunn.

en trygg og snill hund

En ting vi har slitt med helt fra hun var liten, er bjeffing på mennesker eller dyr som plutselig dukker opp. Jeg skjønner ikke hvorfor hun gjør dette. Hun var en av de tøffeste valpene i kullet og fins egentlig ikke redd noe som helst. Hun har aldri hatt negative erfaringer med hverken mennesker eller dyr, så jeg skjønner ikke hva det er som gjør at hun blir så redd når hun ser ting på avstand som hun ikke helt vet hva er.

Vi har brukt sladretrening er god stund nå, og det har helt klart blitt mye bedre. Hun har ikke behov for å løpe bort til det hun ser lenger, men snur og kommer tilbake til meg. Treningen har vært litt halvveis og jeg har vært litt sløv på å bruke gode nok godbiter, så vi er ikke kommet i mål enda. De siste par ukene har jeg blitt flinkere til å ta med klikker og noe veldig godt på alle turer. Jeg har også på langline og sele slik at jeg kan utfordre henne litt og la henne tenke mer selv før jeg eventuelt må rope henne inn.

På fjellturer møter vi ikke så veldig mange, derfor legger vi av og til turene til turstier der vi er sikker på å møte folk og hunder.

Og så trener vi litt med fløyte og dummy når det er lange strekker uten noen vi kan trene passering på. Vi må bare fortsette å trene med godbiter med høy kvalitet, jeg har lest at når det kommer til denne typen trening der man skal endre assosiasjoner må det være høy kvalitet for at det skal fungere. Og Sol fungerer jo bra. Jeg er 99 % sikker på at hun ikke løper bort til noen vi møter på når hun er løs, hun har skjønt at hun skal snu og komme tilbake til meg med en gang hun ser noen. Og det kommer nå stort sett bare ett bjeff, før hun snur. Men jeg vil ha det helt bort, jeg vil hun skal være likegyldig til at det kommer noen borti skogen. Slik det er nå har hun høy puls og synes det er litt småskummelt.

Helgehornet er også et fjell vi går på bevisst for å få trening på dette. Landskapet er så åpent, så hele veien ned igjen har vi full oversikt over hele fjellet så det blir mye god antibjeffetrening.

Denne dama har mye spennende artikler og videoer om endring av adferd ved hjelp av godbitbelønning. Her har hun skrevet om passeringstrening. I forhold til passering av hunder har Sol blitt veldig flink. Her har jeg også økt kvaliteten på godbitene slik at hun har skjønt at det skjer spennende ting hos meg når hun får øye på en annen hund. Det er det aller viktigste, da er jeg sikker på at hun trekker mot meg og ikke mot den andre hunden. Det neste steget for oss er å få senket pulsen hennes når vi passerer andre hunder. Her kan du lese mer om tanken bak det.

Jeg må dermed få henne til å assosiere hunder vi skal passere med ro. Hun har aldri fått hilse på hunder vi møter på tur, allikevel kan hun bli veldig gira og har lyst bort for å hilse. Noe av grunnen er nok lite trening. Her vi bor møter vi veldig sjelden hunder, så vi må aktivt oppsøke områder der det er større sjanser for å møte på dem. Måten jeg går frem da, er å gjøre beroligende ting når en annen hund passerer. Det blir enten godbiter strødd på bakken slik at hun får tatt et godbitsøk, eller at hun sitter eller ligger på bakken og jeg belønner ved hjelp av omvendtlokking. Omvendtlokking er en beroligende måte å servere godbiten på som gjør at hunden må roe seg ned og konsentrere seg for i det hele tatt å få godbiten.

selv om det krever mye trening er det verdt det når man ender opp med en hund som kan være løs overalt

Varsling på lyder utenfra et også et problem hun har hatt fra hun var liten. Sol er en hund som skal få med seg alt hele tiden, det er ikke alltid så praktisk i hverdagen. Hun kommer med et bjeff når det ringer på døren eller hun hører bildøren utenfor huset. Før bjeffet hun mye, nå bjeffer hun bare en gang. Jeg skal overleve det ene bjeffet, men jeg kommer til å fortsette og trene for å få det helt bort. Her jobber jeg også med å endre assosiasjoner.

Hver gang hun hører bildøren eller at noen kommer inn døren strør jeg en masse godbiter rundt henne på gulvet. Hun blir dermed opptatt av å søke og tygge, som er beroligende aktiviteter. Her kan du lese mer om tanken bak denne treningen. Det samme gjør jeg på lyder utenfra, men da kaster jeg bare en enkelt godbit til henne. Hun bjeffer på lyder utenfra fordi hun synes de er skumle, ved at hun får en godbit hver gang hun hører en lyd snus forhåpentligvis den assosiasjonen til noe positivt når hun hører en lyd.

Akkurat nå fikk jeg faktisk observert reaksjonen hennes da noen kom inn døren. Hun hørte noen rundt huset lenge før meg og reiste seg og kom med et bjeff. Så kom noen inn døren, da la hun seg ned igjen og kikket forventningsfullt på meg. Jeg kastet da en neve godbiter bort til henne. Adferdsendring er spennende trening, men man må ha tålmodighet og det må trenes HELE tiden. Jeg har derfor glasskrukker med godbiter stående rundt i huset slik at jeg har godbiter tilgjengelig.

En annen ting vi jobber med er å slappe av inne i huset. Det er Sol generelt sett blitt veldig flink til, men av og til kan hun gire seg opp og skal rundt og vise den tigertøffelen til alle.

På kveldene når det er ro i huset, er det ingen problem. Da sover hun tungt og bryr seg ikke om så mye. Men igjen er det det at hun gjerne vil få med seg alt som skjer, og det går ikke. Hun må lære seg at alt ikke handler om henne. Jeg har valgt å bruke denne metoden for å hjelpe henne å slappe av inne. Jeg brukte denne for noen måneder siden og det ble veldig bra. Nå har hun hatt litt tilbakefall så da plukker vi den frem igjen.

Hverdagslydighet kan være tidkrevende og kjedelig men det er så mye kjekkere å gå tur med en hund som fungerer sammen med deg uten mas og kjefting.

spacer

Leave a reply