Man må jobbe for relasjonen

Det er ikke bare bare å ha valp og voksen hund.

Valpen er krevende og jeg merker at det har gått ut over min og Sara sin relasjon. Vi har ikke den samme kontakten som vi har hatt før og hun hører rett og slett ikke på meg slik hun gjorde før.

IMG_1123 (640x406)

valpen liker å være midtpunktet

Den siste uken har jeg vært bevisst på at Sara skulle være i sentrum. Jeg har lenge hatt lyst til å ta en skikkelig lydighetstrening med henne, men så har det bare blitt utsatt fordi jeg har visst innerst inne at den kom til å bli skikkelig dårlig.

For noen dager siden psyket jeg meg opp og vi kom oss ut for å trene. Jeg merket som forventet at det var lite kontakt og mange dårlige momenter. Jeg hadde bestemt meg for å belønne bra uansett, bare for å prøve å få frem godfølelsen igjen. Så vi lekte masse og brukte vom & hundemat som avstandsbelønning, det er en av favorittene hos Sara.

Etter det har vi hatt et par feltsøk oppi skogen her og vi har gått tur hver dag bare vi to. For et par dager siden prøvde vi oss på en lydighetsøkt til og da var godfølelsen og kontakten tilbake. Ikke bare det , men vi fikk gjort så utrolig mye bare på den lille økta. Jeg fikk rettet opp i mange små ting som jeg har følt har vært overveldende mye å ta tak. Vi fikk ordnet opp i flatdekken igjen slik at den sitter på kommando, fikk rettet opp i litt småtteri på foten. Apporteringsøvelsen ble enda litt bedre og avstanden fikk jeg tatt tak i. Også hadde vi det veldig gøy.

IMG_8394-e1399985689705

Jeg merket at Sara har hatt et rolig liv den siste tiden, hun har lagt på seg og er generelt litt tung i kroppen. Men det gjorde ingenting så lenge hun ga alt slik hun gjorde. Kondisjonen skal vi få orden på igjen.

Hverdagsinnkallingen til Sara som alltid har vært så bra, har sklidd ut etter at Sol kom til oss. Det er vel en kombinasjon av at vi to har litt dårligere kontakt og at det blir en mye vanskeligere situasjon når Sol ofte vil leke eller prøve å ta fra henne ting hun bærer når hun er på vei inn til meg.

Så i går var det på med langlinen igjen. Jeg tok med Sara og Sol ut på marka også lekte vi med ball.

IMG_1129 (640x428)

Sara fikk trene på det å sitte uansett hvor vanskelig det er. Og det at hun må sitte selv om jeg kaster ball i tillegg til at Sol får løpe etter den ballen, det er vanskelig for henne. Da fikk vi bruk for langlinen slik at hun ikke fikk belønnet seg selv de gangene hun ikke greide å bli sittende. Når hun greide det fikk hun selvfølgelig belønning med en mye morsommere ball som jeg hadde i lomma.

IMG_1131 (640x427)

Vi fikk også kjempebra innkallingstrening. Det er akkurat i slike situasjoner der innkallingen ikke alltid fungerer. Dersom hun løper med ball og en annen hund prøver å ta den fra henne, blir Sara mer opptatt av at den hunden skal løpe etter henne enn å komme inn til meg.

Jeg fikk stoppet henne et par ganger med linen og fikk dratt henne inn til meg selv om hun ikke hadde tenkt å komme inn når jeg ropte, og belønnet henne uansett.

Etter det greide hun innkallingene kjempebra og jeg kunne se at hun stengte Sol litt ute og fokuserte på meg.

IMG_1132 (640x427)

Den beste måten å få kondisjonen til Sara på plass igjen er å komme oss mer på fjellet. Det kjenner jeg at jeg trenger også. I går tok jeg og Aleksander (8) med oss Sara opp på Tua. Sol fikk være hjemme og være gårdshund, så hun var med ute og jobbet. Hun var nok like sliten som Sara da vi kom tilbake.

IMG_1139 (640x427)

lykkelig hund som endelig kom seg på fjellet igjen

IMG_1142 (640x427)

IMG_1146 (640x427)

IMG_1157 (640x427)

IMG_1165 (640x427)

Vi satt lenge å koste oss med kakao i sola på toppen. Da kunne vi sitte å se ned på huset vårt som endelig har fått sola tilbake.

IMG_1168 (640x427)

IMG_1171 (640x427)

IMG_1174 (640x427)

IMG_1188 (640x427)

IMG_1192 (640x427)

IMG_1195 (640x427)

Nå sitter jeg på gulvet ved buret til Sol og prøver å lære henne at vi tar det med ro når klokka er 7.30 på en søndagsmorgen. Hun våkner som regel klokken 6.30 og jeg er så lei av å måtte stå opp så tidlig hver eneste dag. Så nå får hun tisse og spise frokost også er det rett i buret igjen for å slappe av litt til.

Hun sutrer litt og tygger litt på beinet og sutrer litt og nå sovner hun vel snart igjen.

11002641_10153019012975661_2957514550579391792_n

Heldigvis har jeg godt selskap,

You may also like...

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.