Lydighetstanker

Lørdag var det tid for lydighetsstevne igjen med mine to svarte.

Målet for Sara var å få til ruta og hinderet, som har vært vanskelig de to siste stevnene. Målet for Sol var å få frem glede i ringen.

Sist uke var vi i Ålesund og gikk uoffisiell apellcup for Sunnmøre Hundeklubb. Et kjempefint tiltak der man får gratis konkurransetrening. Jeg hadde gledet meg til å gå med Sol for jeg synes hun hadde vært så flink på treningene. Jeg ble derfor veldig skuffet da hun falt helt sammen inne i ringen.

Hun gjennomførte alle øvelsene slik hun skulle, men hun viste tydelig at dette hadde hun ikke noe lyst til. Jeg bruker frivillig utgangsstilling på mine hunder. Jeg kommanderer dem ikke på plass før en ny øvelse, de skal sette seg der frivillig for å vise at de er klar for å jobbe videre. Det gjorde ikke Sol, jeg måtte jobbe for å få henne i utgangsstilling før hver øvelse. Ikke bra.

img_7258-800x534

Jeg hadde derfor fokusert på glede og motivasjon før dette stevnet. Fellesdekken hadde jeg også lyst til å få til, men Sol har fortsatt altfor lett for å reise på seg når hun får en fremmed hund så nærme.

Jeg kjente hun var veldig urolig i kroppen da vi var inne i ringen og jeg vurderte veldig om jeg skulle trekke meg fra fellesøvelsen. Det gjorde jeg ikke og Sol var borte hos sidemannen nesten med en gang jeg gikk fra henne. 0 på fellesdekk (igjen).

img_7240-800x535

Jeg valgte og ha henne i bilen en stund før vi skulle inn i ringen igjen. Jeg tok henne ut og varmet opp noen minutter, jeg brukte mye lek rett før vi skulle inn.

Det fungerte veldig bra, Sol var veldig “på” meg inne i ringen. Lineføringen trenger fortsatt mye mer trening for å få henne til å være fokusert helt fra starten. Slik som sist gang gikk det litt så som så den første halvdelen av øvelsen og så tar det seg opp på siste halvdel.

Hun var bare herlig å gå med hele resten av programmet. Rett inn i utgangsstilling når jeg stilte meg opp til neste øvelse, og logrende hale gjennom alle øvelsene.

img_7345-800x533

Fine poenger på Super-Sola. Lineføringa trekker ned, ellers var alt kjempebra. (7.5 på dekk fra holdt var min feil som ga en ekstra bli-kommando på autopilot). Kjedelig at fellesdekken fortsatt ikke fungerer, men det er bare å trene videre.

Så var det Sara sin tur. Jeg var akkurat ferdig med 4 nattevakter før dette stevnet og kjente at hodet ikke var helt med så tidlig på morgenen. Da jeg var ferdig med Sol var hodet mitt egentlig litt tomt.

Jeg gikk som en av de siste i klasse 1. Tenkte på det i ettertid at det var litt dumt av arrangørene å ikke sette meg opp litt tidligere i klasse 1 når jeg skal gå i klasse 2 også. Da Sol var ferdig var det derfor såvidt tid til å la Sara få lande litt på stevneplassen før hun skulle inn til fellesdekk.

IMG_5604 (533x800)

Sara er veldig stabil på fellesdekk for tiden. Jeg ble veldig overrasket da jeg så hun sto oppreist og snuste på bakken der jeg hadde gått fra henne i det jeg skulle gå bak teltet. Jeg gikk tilbake for å få henne ut uten å forstyrre de andre hundene. Hun så helt forvirret ut da jeg kom tilbake og skjønte ikke helt hvorfor jeg skulle ha henne med ut av ringen. Vi stilte oss utenfor ringen og ventet til de to minuttene var gått.

I det vi går ut av ringen igjen er Sara kjempeglad og løper ved siden av meg for å hente belønningen sin. Hun skjønte jo ikke at hun hadde gjort noe feil. Det var veldig mye lukter ute på gressbanen og der Sara hadde ligget var det tydeligvis noe som luktet veldig og som hun ikke ville ligge på.

Jeg valgte og ikke belønne henne, og det ble egentlig veldig dumt. Sara elsker å være i konkurranseringen fordi jeg har bygget mye forventning til det. Hun var sikker på at hun skulle få belønning, hun hadde jo vært inne i ringen. Etter det ble hun veldig fokusert på treningsvesken og belønningen hun visste lå der. Jeg merket det da vi trente litt utenfor ringen. Hadde jeg vært litt mer opplagt og våken i hodet, hadde jeg flyttet alt mye lenger unna ringen. Eller gjort en liten øvelse og deretter gitt henne værsågod til belønningen.

Ja,ja det er lett å være etterpåklok.

IMG_5595 (800x533)

Sara var superhøy i det vi gikk inn i ringen og jeg hadde ingen godfølelse i det hele tatt. Fri ved fot som er vår yndlingsøvelse, er ikke noe gøy når jeg kjenner hun trekker mot belønningen som ligger på utsiden. Hun gjennomførte helt greit selv om det var dårlig posisjon her og der, men når hun er så høy mister hun ofte sittene og det gjorde hun på den aller siste. Da glapp den gode karakteren på den øvelsen.

Dekk under marsj. Sara er så gira at hun ikke legger albuene helt ned, 0.

Resten av øvelsene var 8 ere og 9 ere frem til ruta. Ruta har vi ikke helt fått til etter at den begynte å gå skeis. Jeg får henne ikke til å fokusere på ruta før hun sendes ut. Jeg fikk dirigert henne inn etter flere kommandoer og får tilslutt en 7’er. Så var det hinderet.

Av en eller annen grunn vegrer hun seg på hinderet. Og jeg får ikke løst det! Jeg har bygd mye verdi for hinderet frem mot dette stevnet. Og før øvelsen sitter hun som en spent strikk og bare venter på kommandoen. Hun løper mot hinderet….og stanser. Det ser ut som hun er redd for at det skal være noe på andre siden, jeg skjønner det ikke. Jeg vet virkelig ikke hvordan jeg skal få til dette og det var en skikkelig nedtur at det ikke fungerte denne gangen på stevne heller…

Hun avsluttet med en nydelig avstandskommandering. Og fikk endelig belønningen sin da hun kom ut av ringen. Jeg var så skuffet da vi var ferdig. Hadde ingen godfølelse inne i ringen i det hele tatt og gledet meg til det var over og vi kunne komme oss ut av ringen.

Med tre nuller var ikke poengsummen noe å skryte av, og det at vi ble klassevinner kjentes ikke som noen stor prestasjon.

img_7339-800x533

Men Sara er jo min beste Sara, uansett om det vi har trent på ikke fungerte denne gangen. Det var en kombinasjon av uflaks og dårlig planlegging av meg. Neste gang skal jeg tenke annerledes og jeg må ha en plan for hvordan jeg skal gjøre det med belønningen dersom noe skulle skje under fellesøvelsene igjen. Det å ikke belønne fungerte ihvertfall ikke med Sara. Hun gjorde jo ikke noe bevisst feil og hun var strålende fornøyd da hun kom ut fra ringen.

Må mimre litt med denne filmen, så jeg husker hvordan vi har vært på de to andre stevnene i år.

                       

You may also like...

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.