Lill-Iren – jenta bak bloggen

Noen ord om meg og min hverdag.

Jeg heter Lill-Iren Høiland og er 35 år gammel. Jeg har bodd i Molde hele mitt liv, men i 2014 flyttet hele familien til Volda og bygde oss nytt hus. Familien består av meg, min mann og våre to gutter. I tillegg har vi flat coated retrieverne Sara (2011) og Sol (2014).

IMG_1515

Jeg begynte med hund da mine foreldre kjøpte en cocker spaniel da jeg var 12 år gammel, noen år senere ble det en til av samme rase som jeg fikk trene i lydighet og agility. Jeg ble bitt av hundebasillen og det ga meg mye glede.

Så ble det høyskoleutdanning og jeg følte ikke jeg hadde så mye tid til overs, så jeg valgte og ikke kjøpe egen hund da jeg flyttet hjemmefra. Årene gikk og etter hvert ble det barn. Jeg følte fortsatt jeg ikke hadde tid til hund i en travel småbarnshverdag selv om jeg tenkte på det hele tiden. Jeg prøvde å holde meg unna alt som hadde med hund å gjøre så savnet ikke skulle være for stort.

Jeg har vært opptatt med studier og små barn de siste årene, men i 2011 følte jeg at det var på tide å begynne og tenke på å skaffe hund igjen. I mai 2012 ble flat coated retrieveren Sara vår. Det var litt tilfeldigheter som gjorde at det ble en hund på 10 måneder i stedet for en valp, som egentlig var planen.

IMG_1105

Sara sin første uke hos oss

Da jeg endelig fikk meg hund igjen ble jeg helt oppslukt, jeg slukte hundebøker og kunne sitte på diverse hundeforum i timesvis. Endelig kunne jeg sette meg inn i alt det jeg hadde holdt meg unna i 13 år. Jeg syntes måten hundetreningen hadde utviklet seg på var veldig spennende.

Jeg jobber som sykepleier, har familie og to små barn så det sier seg selv at det er travle dager. Noen var skeptiske til om jeg kom til å greie og ta meg av en så stor og aktiv rase som flatten midt oppi alt. Og ja det er travelt til tider, men jeg angrer ikke et sekund på at jeg skaffet meg hund igjen. Jeg angrer vel heller på at jeg ventet så lenge og ikke turte å ta steget tidligere.

Det gjør at dagene blir travlere, men det å drive med hund gir meg så mye mer energi at jeg føler det gir mer enn det tar. Jeg får økt selvtillit og selvfølelse av å trene hund, det er en del av hvem jeg er. Jeg får det til og det gir meg en god mestringsfølelse.

IMG_7558

Den følelsen man får av samspillet og kommunikasjonen med hunden, er noe som er vanskelig å beskrive. Jeg vet bare at det gir meg veldig mye, og at den ekstra tiden det krever er verdt det for meg!

I januar 2015 fikk jeg endelig min store drøm om en liten flatvalp oppfylt. Jeg ville ikke forhaste meg med en hund nummer to da jeg vet hvor mye hunder påvirker hverandre og jeg ville ikke at stresset til Sara og uvaner skulle prege en liten valp. Men endelig følte jeg at tiden var inne og lille Sol ble hentet hos kennel Flatcoat-Arwen i Sykkylven. Sol er en flat som er avlet etter jaktlinjer og jeg kunne ikke vært mer fornøyd med henne.

IMG_9022 (426x640)

IMG_9084 (427x640)

IMG_9590 (640x427)

IMG_9602 (427x640)

IMG_0084 (640x427)

Kurs jeg har gjennomført:

Kurs i konkurranselydighet – online 16 uker (klickerklok) 2013

Fri ved fot – online 4 uker (klickerklok) 2013

Forberedelse til konkurranselydighet – online 16 uker (klickerklok) 2014

Grundkurs – online 16 uker (klickerklok) 2015

Valpekurs hos Canis avd Sunnmøre 2015

Jaktkurs hos Meneo Hundesenter 2015

Samarbeid og kontroll – online 16 uker (Thomas Stokke Klickerklok) 2015

Kvalifiseringsprøvekurs hos Makvis Hundesenter 2015

Hoppteknikk, styrke og kroppskontoll – online 16 uker (klickerklok) 2016 (observatør)

15 comments on “Lill-Iren – jenta bak bloggen

  1. Marit Malmin

    Så mye nyttig hunde stoff du har, og veldig godt forklart! Skal gå online forberedelse til lydighetskonkurranse hos Klickerklok. Starter i mars. Gleder meg:) har gått mange kurs der tidligere, og var veldig fornøyd!

    1. Lill-Iren

      Hei, så koselig at du synes det 🙂 det er det samme kurset som jeg går på engelsk nå, veldig bra 🙂

  2. camilla

    Heia!! fortsatt masse fine innlegg du har. Smilefjes!! spansk tastatur saa finner ikke de riktige knappene.

  3. Hilde

    Hei!
    Så fin blogg du har! Du skriver på en veldig lettfattelig måte, og jeg tror jeg har pløyd meg gjennom alle lydighetsinnleggene snart. 🙂 trener lydighet med en storpuddel. Plages med bli, særlig fellesdekk. Men nå skal jeg prøve å trene inn frisignal- kanskje det kan være nøkkelen for oss. Takk for inspirasjon!

    Hilsen Hilde

    1. Lill-Iren

      Tusen takk, det var veldig hyggelig å høre 🙂 🙂

      Et frisignal er nok veldig lurt 😉 Det å prøve å lokke hunden ut av posisjon med godbit eller leke, for så å belønne for at den blir bruker også å hjelpe på hundens forståelse av «bli». For meg var det flatdekk som ble løsningen på fellesdekk-problemet, det er ofte et mer tydelig kriterie for hunden i stedet for at de får ligge å se seg rundt. Men det er smak og behag 🙂

      Lykke til videre med lydigheten 🙂

  4. Hilde

    Omvendt lokking kombinert med fri må være bra når avstanden og tida øker. Synes det er vanskelig å si at det var rett til hunden på en god måte når jeg trener dekk og bli. Men nå skal vi prøve dette, har allerede hatt en runde på stuegulvet og synes jeg ser muligheter for at vi endelig skal få fremgang.
    Flatdekk har vi ikke prøvd, mest fordi jeg føler det er unaturlig for henne å ligge slik. Rett og rak er hun jo:) utfordringen er at jeg ikke har klart å lage et godt nok bilde for henne, tror jeg. Det- og at hun er en forsiktig frøken som ikke liker at mor går fra henne. 🙂

  5. Birgitta Martinsson

    Hej!
    Halkade in här av ren tur, och läser och läser och läser…! Mkt bra och många tips får jag, har en flat på 6 mån och tränar lite smått med inriktning på jakt och lydnad. Har haft lite krångel med att hon ska hålla fast, men nu har jag fått nya ideér! 🙂 Även passivitetsträningen, som ju är så tråkig, men nyttig, ska jag ta tag i ännu mer! 🙂 Nu följer jag din blogg! 🙂 Läste också Hildes inlägg, jag har också en storpudel, hon är uppflyttad till elit, och fantastiskt härlig att träna! Lycka till med din!

    1. Lill-Iren

      Jeg blir så glad av slike kommentarer, tusen takk 🙂 Så koselig å høre at du har en liten flat 🙂 Hvilken oppdretter er hun fra? Ja det å lære dem å holde fast kan være vanskelig i starten, men jeg synes det er veldig gøy å trene det inn 🙂 Bare spør dersom du lurer på noe i forhold til innlæringen 🙂

      1. Birgitta Martinsson

        Tack, jag kommer garanterat att fråga om massor!! Lilla Lykka är från kennel Miss Mallorys i Sverige, och har en del fina jaktlinjer bak sig, det kommer att bli väldigt spännande detta!

        1. Lill-Iren

          Så godt å høre at du har valgt oppdrettere som er interessert i å ivareta de gode jaktegenskapene på hundene 🙂

  6. Majken

    Hei Lill-Iren og takk for en fin blogg som jeg er leser nå og da etter et tips fra min treningskompis Birgitta Martinson (som jeg ser også har skrevet en kommentar her). Jeg har selv en flat på tre år, og kjenner meg igjen i mye av det du skiver. Det som fikk meg til å gripe til tastaturet i dag var det du skrev om at du synes det har blitt vanskelig med jakttreningen og at folk trener på så mange forskjellige måter som ikke alltid passer med hva du synes er riktig. Du nevnte til eksempel at du var på kurs der Sol fikk hente mange dummyer selv om hun var i alt for høyt gir. Selv merker jeg hvordan visse personer himler med øynene når man drar frem masse med godbiter, leksaker og snakker om å legge øvelsene til rette så hunden skal lykkes 95 % av tilfellene og øke vanskeligheten gradvis. De synes jo apporteringen skal være belønning nok, men det har ikke fungert for meg. Jeg håper du ikke gir opp og at min erfaring kan muntre deg litt opp:

    Min hund Liva er nå tre år og vi har hatt mange opp- og nedturer med jakttreningen. Da hun var helt liten valp gikk apporteringslekene på skinner, men så snart jeg flyttet utenfor og satte litt krav gikk det helt over styr og hun skulle under ingen omstendigheter komme til meg med dummyer uansett hvor mye jeg lokket. Jeg la apporteringen på hyllen og tenkte at det er jo så mye annet vi kan trene, så det ble mye blodspor og senere også rally og agility. Et par ganger tok jeg dummyer frem og prøvde, men nå var hun fullstendig uinteressert i dem. Da Liva var et år ble jeg med på en studiesirkel der vi brukte ”apportering til hverdag og fest”. Eneste grunn til at jeg meldte meg var at det ikke var annet på gang i klubben på denne tid. Jeg hadde absolutt ingen forventninger, men det ble en helt ny inngang med alle de tips til ulike øvelser man kan gjøre. Det jeg har brukt aller mest er å klikke for å komme til meg med en leksak, og siden bytte til godbit eller en annen leksak. Det har jeg nok gjort en million gang, minst. Først inne, siden ute, og så til slutt med dummy. (Jeg ville være helt sikker på at det fungerte med andre saker før jeg brukte dummy igjen). Nå har det gått riktig mye fremover, og Liva er en glad og ivrig apportør. Summa summarum er at for en uke siden startet vi på vårt første WT her i Sverige hvor vi bor, og det var mye som gikk bra av det vi har trenet på, selv om poengene ikke var noe å skryte av. Vi har fortsatt veldig mye å trene på, det bliver fortsatt en del ”knalling”, Liva bliver alt for ivrig og det kan også komme pip og i en stresset situasjon som på et WT ble det også et par ganger der det ble tull med avleveringen.

    Det som har vært viktigst for meg er å ha et par treningskompiser, hvor vi hver især trener på det nivå vi er og hjelper hverandre med å være kaster, dommer, skyte osv. I blant har vi alle tre hunder ute samtidig, men ofte har vi en og en hund. De andre har kommet mye lengre enn meg, men alle har vi våre utfordringer som vi behøver trene mer på. Så det jeg vil frem til er at jeg håper du ikke gir opp, at du fortsetter å trene med de metoder som du selv synes er riktige og gir blaffen i hva andre tenker. Det er ikke alltid på kurs man lærer mest, men i trygt selskap der man kan trene det man behøver trene uten at hunden skal mislykkes gang på gang.

    Lykke til!

    1. Lill-Iren

      Tusen takk for en veldig lang og fin kommentar 🙂

      Jeg kjenner veldig til det at det ikke er «godtatt» å belønne så mye i jakten. Det skal være ro på linja osv… Det første jeg fikk beskjed om på kurset vi var på, var dersom man skulle bli god i jakt burde man ikke drive med andre hundesporter. Å belønne med lek var ikke akseptert da hunden ville forveksle draleken med dummyen. Instruktøren brukte heller ikke godbiter under trening. Dette er en veldig myk og mild instruktør som ikke bruker straff, men det blir det å hente dummyen i seg selv som er belønningen. Og da skjønner ikke jeg hvordan jeg skal trene. Alt jeg kan om hundetrening, kan jeg da ikke bruke under treningen.

      Vi har jo en fin treningsgjeng her der alle er på forskjellig nivå og alle bruker det de vil til belønning. Og på trening har jeg trivdes veldig godt, fikk bare en veldig stor nedtur på kurs.

      Nå har det ikke vært så gøy med Sol de siste par treningene heller, for hun har virkelig vært forferdelig preget av hele kjønnsmodningen. Det har jeg heller ikke følt jeg har fått helt forståelse for. «Hunden skal kunne det uansett». Nå har Sol endelig landet etter alt kaoset oppe i hodet hennes. Jeg så en video av Thomas Stokke som inspirerte meg litt så i sted trente jeg med dummy utenfor huset for første gang på en god stund. Jeg brukte avstandsbelønning i skål for å være sikker på at hun hadde et stort sug på å komme inn igjen til meg med dummyen. Og det gikk så fint. Tenk om man kunne brukt slike hjelpemiddel på kurs?? Da hadde det kanskje gått mye bedre og hun hadde hatt litt utbytte av det…

      Jeg synes det er gøy å vri hodet litt og tenke ut måter å få hundetreningen til å fungere på. I jakten er det veldig låst synes jeg og det er litt synd.. Jeg filmet økten i sted, skal se om jeg får lagt den ut senere i dag. Kanskje du og Liva kan bruke denne metoden også? 🙂

  7. Majken

    Hei igjen, det gleder meg å høre du har hatt en god treningsøkt med dummy! Det kommer sikkert til å fungere fint med Sol igjen når hun har blitt litt mer voksen i hodet sitt hvis bare du ikke gir opp. Jeg tror man skal tenke at når det er perioder der det ikke fungere (løpetid, kjønnsmodning, eller bare en vanskelig periode) da får man bakke litt til det hunden kan og også prøve nye øvelser og belønninger. Jeg har jo sett mange hunder som er kanondyktige apportører uten at førerne bruker godbiter og leksaker eller nødvendigvis straff, men ”problemet” blir at det ikke er så mange råd å få når det ikke fungerer. Heldigvis er det blitt mer og mer akseptert med klikkertrening ”tenk” også med jakten, og så får vi jo motbevise at man også kan holde på med andre hundesporter samtidig. Men klart visse ting blir enklere hvis man bare fokuserer på en sport. Et problem som dukket opp for meg i vinter og som vi fortsatt sliter med er leksak i momentet 8’erens fristelse i rally. Å gå forbi fristelsen går bra, men der kan Liva få for seg at det er ekstern belønning hun skal hente når jeg viser et annet moment med hånden, for eksempel et fremfor i retningen av der fristelsen ligger. Hadde hun ikke vært så gira på å apportere alt (hun tror) jeg peker mot, så hadde det momentet jo blitt enklere. Man det hadde jo blitt kjedelig å trene hund om man ikke hadde noen utfordringer i det hele tatt

    Jeg ser frem til å se din film og prøve ditt forslag!

Leave a reply