Klikkertrening og jakt

Helt siden jeg begynte å lese meg opp om klikkertrening på canis.no ble jeg hekta på denne måten å trene hund på.

Hovedtankene bak klikkertreningen er at hunden skal få tenke selv og selv finne ut hva som lønner seg og ikke. Hunden skal aldri kjeftes på for ting den gjør feil, det brukes heller hjelpemidler for at hunden skal bli sikrere på hva som er riktig adferd som “omvendtlokking”, “doogie-zen” osv. Det også viktig at belønningsignalet for riktig utført adferd kommer på nøyaktig riktig tidspunkt, derfor er klikkeren mye brukt. Man er også nøye på at hunden har så og så mange riktige repetisjoner før man legger på en ny forstyrrelse i treningen. Det kan være lengre avstand mellom oss og hunden, gjenstander vi legger ut som gjør treningen vanskeligere eller mer utfordrende treningsmiljø. På denne måten bygger man gradvis opp hunden til å bli tryggere i øvelsen og sørger for at hunden lykkes.

Det med å ta pauser har jeg også fått en påminnelse om nå når jeg går onlinekurs hos KlickerförlagetDet er så viktig, hundene blir slitne når man driver med nyinnlæring. En liten pause etter 3 minutter trening, enten med belønningslek eller å bare sitte i ro er veldig nyttig.

Jeg har syntes det har vært litt vanskelig å overføre klikkertreningen til jakten. I lydighet er det mye enklere når hunden gjør feil. Dersom jeg sender Sol til ruta og hun gjør feil, så skjer ingenting annet enn at hun ikke får belønningen sin. Hun skjønner dermed at dette ble feil. I jakt kan man ikke overse feil hunden gjør på samme måte. For en retriever er det å hente dummyer så selvbelønnende i seg selv at man kan risikere at feil adferd blir belønnet.

For eksempel i øvelsen der jeg sendte Sol i rett linje med en dummy liggende som forstyrrelse rett ved linjen. Da hun svingte av linjen og skulle til å plukke forstyrrelsen i stedet stanset jeg henne med stemmen (og da må jeg rope ganske strengt til henne for å nå inn). Dette ville jeg aldri gjort i en annen treningssammenheng enn jakt. Jeg var derfor litt spent på tilbakemeldingene fra instruktør Elsa Blomster da jeg sendte inn den videoen. Hun bruker klikkertreningsprinsippene når hun trener jakt.

                   

Tilbakemeldingen jeg fikk var at det var positivt at jeg fikk stoppet henne før hun plukket feil, og at jeg måtte tenke litt når jeg la opp treningen i forhold til å feile henne for mange ganger på rad og passe på å bygge henne opp igjen da hun viste med kroppsspråket at hun løp litt i bue fra den “forbudte” dummyen etterpå.

Jeg spurte henne hva hun tenkte i forhold til klikkertrening og det med å heve stemmen i jakten. Hun svarte at hun skjønte hva jeg mente med at det ble litt vanskeligere i jakten, og at hun også brukte stemmen for å hindre hunden i å selvbelønne seg selv. Det var da viktig å tilpasse hvor mye man måtte bruke stemmen til hver enkelt hund og situasjon. Hun sa det aller beste er om man kan få stoppet hunden med stemmen uten at den blir dempet etterpå. Blir den dempet en gang fortsetter hun treningen som før, men hender det flere ganger må hun legge det opp annerledes.

Hennes tolkning av Sol på denne filmen er at det ikke er noen krise at hun blir litt dempet her, hun henter seg raskt inn igjen og det er tydelig at hun tåler det. Men at jeg bør legge opp denne type trening med henne fremover slik at det blir maks en feil på rad, til hun har forstått skikkelig hva øvelsen går ut på og slutter å dempe.

Kjempenyttige tilbakemeldinger. Gleder meg til å prøve denne øvelsen igjen og få filmet på samme måte og studere kroppspråket hennes da. Og ikke minst, legge det opp slik at det blir maks en feil!

Jeg har jo også støtt på et lite problem i forhold til at Sol sin knalling har kommet litt tilbake når hun jobber med markeringer sammen med makkerhund. Jeg har tenkt at jeg må gjøre det enklere for henne ved å ha en skikkelig momentrutine slik at hun vet når det er hennes tur til å hente markeringen, da slipper hun å sitte “superklar” på alle markeringer som faller.

Jeg spurte om tips og råd på facebookgruppen “Retrieverträning med klickertänk” og fikk mange gode og nyttige tilbakemeldinger. En ting jeg ble minnet på igjen er et av klikkertreningens prinsipper, en og en forstyrrelse av gangen. Når vi har lagt til en makkerhund i treningen har jeg trent markeringsarbeid som om hun var alene. Når man legger til en så kraftig forstyrrelse i treningen (for en hund som Sol er det er stor forstyrrelse) så må man gå tilbake på vanskelighetsgraden.

Jeg må rett og slett gå tilbake til å trene slik vi gjorde alene for å få slutt på knallingen nå når det sitter en hund ved siden av oss. Kaste en markering, belønne at hun sitter rolig når den faller. Snu oss videre i en annen retning, se på enda et kast, belønne. Så kanskje belønne ved å snu oss helt rundt og sende henne på en dirigering vi har liggende bak oss. Variere med at av og til henter jeg markeringen, av og til får hun hente. Av og til andre hunden, av og til ingen. Hunden skal ikke forutse hva som skal skje.

Et tips jeg fikk var å av og til snu tilbake dit den forrige markeringen var kastet og spørre hunden “hvor er neste?” Når hunden låste blikket på området der markeringen var falt, kunne hun sende. Men av og til måtte hunden vente med låst blikk i 5 sekunder, av og til i 20 sekunder. Hun lærte også hunden å alltid se rett frem i den retningen hun snudde seg og brukte da ordet “se” dersom den ikke var konsentrert fremover. Hun gjorde også som meg og hjalp hunden ved å ha et avslappet kroppsspråk når det ikke var dens tur, ved unge hunder kunne hun også holde håndflaten foran den et par sekunder som ekstra hjelp.

Mange hadde også et ord de sa til hunden før det var dens tur, som for eksempel “fokus” eller “klar”. Så er det også et alternativ å lære inn navnet til hunden som kommando for å hente markeringen. Da slipper man at den tyvstarter når andre ved siden av deg sier “apport”. Mange gode tips og mye å tenke over. Fikk inntrykk av at de aller fleste ikke brukte håndsignalet som hjelp når de skulle sende hunden på markeringer, og det har jeg også lyst til å greie meg uten.

dette håndsignalet brukes derimot når du skal sende på en spesiell apport eller en dummy hunden ikke vet hvor er

Jeg koser meg med jakttreningene nå når jeg har fått inn klikkertreningsprinsippene igjen. Her er noen økter fra skogen i går der jeg bygger gradvis opp forstyrrelser og avstand når vi trener dirigeringer. Jeg trener ca 3 minutter hver gang og tar deretter en pause.

                  

Her legger jeg på enda lengre avstand.

                   

Og her har jeg enda mer forstyrrelse ved å ha tre dummyer liggende ute på en gang.

                   

Vi tok også en liten økt med jaktfot og vendinger. Jeg merker det spesielt når vi er på fellestreninger at Sol tuller mye rundt foten min og vrir seg selv i den retningen hun gjerne vil løpe i stedet for å følge meg. Jeg kastet derfor litt dummyer og trente på å følge min fot. Dette skal vi trene på hver gang heretter, kan også gjøre det vanskeligere ved å kaste tennisballer rundt oss. Vi får det aldri til så vanskelig som på en fellestrening, men vi må bare få det mest mulig perfekt når vi er alene og håpe at det hjelper på.

                    

Til slutt på treningen i går sendte jeg henne i en linje som jeg og Ann-Olaug trente for en uke siden. Slutten på linjen var også i området der vi akkurat hadde trent mye dirigeringer over muren, så det ble litt enklere selv om hun ikke fikk se dummyen bli lagt ut her.

                   

Anbefaler å følge bloggen til Elsa Blomster og Lena Gunnarsson Apportering till vardag och fest dersom du er nygjerrig på jakt og klikkertrening.

spacer

4 comments on “Klikkertrening og jakt

  1. Elise

    Veldig spennende innlegg og fin planlegging/tanker av hvordan du skal gjøre det fremover. lærerikt !

Leave a reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.