Jaktkurs med Heidi Kvan

Etter working testen var det jaktkurs med Heidi Kvan.

Vi startet med litt enkel apportering med alle på en gang, litt jaktfot etter at dummyer var kastet osv. Heidi sin første beskjed etter å ha sett oss i aksjon var at vi måtte være mye nøyere og at vi måtte gjøre ting skikkelig. Dersom hunden hver gang vi møtes på fellestrening med andre får gjøre ting halvveis, så lærer den raskt det. Og tar det med seg i prøvesituasjoner. Jeg følte meg veldig truffet av det, det er jo slik. Jeg pirker ikke ofte på jaktfoten når vi trener med andre. Da tenker jeg at folk skal få slippe og vente på oss, dette får vi ordne opp i hjemme.

Heidi sa at dersom vi ikke var fornøyd med hvordan hunden utførte det den skulle, måtte vi ta det en gang til. Igjen og igjen til det gjøres skikkelig, hunden skal ikke sendes ut for å apportere når jaktfot og vendinger i forkant har vært dårlige. Belønningen for hunden er å få hente dummyen. Dersom vi lar hunden hente uansett så lærer hunden at det ikke er så nøye. Og ting blir aldri bedre.

Jeg er jo helt enig i det, og har brukt mye den tankegangen for å få vekk knallingen til Sol. Hun får aldri hente dummy før hun sitter rolig og avslappet. Jeg har bare ikke tenkt over at dette må overføres til alt vi gjør på trening.

Det andre poenget Heidi ville få frem etter å ha sett treningen vår, var at vi måtte være mye raskere ute med å avbryte hunden dersom den ikke gjør det den skal. Se for deg hvordan hunden skal løse oppgaven på forhånd og gjør noe med det når hunden gjør noe annet. Hun sa også at jeg måtte være mye tidligere ute med fløyten med innkallingsignalet for å forhindre at Sol begynte å gjøre andre ting etter at hun hadde funnet dummyen.

Dersom jeg blåser henne inn i det hun begynner å gjøre andre ting er det en korrigering, dersom jeg begynner å blåse i det jeg ser hun skal til å plukke opp dummyen, er det en lystbetont innkalling. Jeg må kjøre på med denne hjelpen en stund hver gang hun plukker opp dummyen for å hjernevaske henne på å komme rett hjem med dummyen med en gang.

Jeg er veldig fornøyd med at Sol taklet så fint å sitte fint ved siden av meg uten kobbel mens andre hunder ble sendt ut til dummyer rett ved oss. Vi har kommet langt fra der vi var.

når hunden legger seg ned på eget initiativ mens de andre ekvipasjene får veiledning så er vi fornøyd med av-knappen

Etterpå ble vi tatt frem to og to ekvipasjer for å gå jaktfot på linje mens det lå dummyer ute rundt oss. Dette er litt problematisk med Sol, spesielt vendingene. Hun har en tendens til å snu kroppen mot dummyene og setter seg dermed skjevt eller i helt feil retning enn det hun skal. Her er det bare å trene og VÆRE NØYE.

Til slutt fikk vi litt tips til hvordan vi kunne trene dirigering med fire dummyer liggende i hvert sitt hjørne av en firkant. Hunden sitter i midten og du kan dermed velge om du vil sende hunden til høyre, venstre eller videre ut. Kjekk øvelse som Sol fikk til veldig bra. Heidi minnet oss på at vi må legge opp øvelsen slik at hunden får det til. Det skal være gøy og hunden skal føle at den mestrer det. Så øker vi vanskelighetsgraden etterhvert.

kaldt på kurs

Selv om vi har mye å jobbe med er det deilig at alt det grunnleggende sitter. Hun knaller ikke, hun har kjempefine avleveringer og hun sitter passiv mens nabohunden sendes ut.

Etter firkantøvelsen avsluttet vi dag 1 av kurset. Både førere og hunder var slitne etter en tidlig start på dagen med working test.

 Tidlig søndag morgen var vi klare for en ny dag. Litt mer sol og litt mindre vind denne dagen heldigvis.

Heidi startet med å vise oss en fin øvelse som vi kunne trene på hjemme. Denne er det lurt å trene i terreng som er litt variert slik at du og hunden lettere kan huske hvor markeringene faller. Sett fra deg hunden og gå rundt og kast ut 5-6 dummyer. Se deg om etter ting i miljøet hunden kan orientere seg etter når du kaster markeringene. Ha litt avstand mellom dummyene slik at det ikke blir for vanskelig.

Hvor langt du kaster dummyene er avhengig av hvor trygg hunden er på oppgaven. Gjør det enkelt i starten slik at hunden får det til! Dette skal være gøy for hunden. Heidi sa at dette er en veldig fin øvelse for Sol, som trenger trening på å ikke ta så mange egne valg der ute. Dersom hun ikke finner den dummyen jeg sendte henne til med en gang, så løper hun veldig raskt over til neste for å hente den i stedet. Jeg må være veldig nøye på at hun holder seg i det området hun skal, og at hun leter til hun finner noe.

Det er bra for hunden å ha mange oppgaver i hodet. Da må den lytte til oss for å vite hva den skal gjøre først og sist. Jeg likte denne øvelsen kjempegodt og har brukt den et par ganger allerede med Sol alene, og med Sol og Sara samtidig. Kjempefin øvelse der hunden får trent passivitet, markeringsevne og å utføre det vi sier den skal gjøre. Og det er enkelt å varierere vanskelighetsgraden.

raketten i farta

Så skulle vi jobbe med felt. Vi lagde to felt, ett på hver siden av veien. Heidi syntes vi var alt for snille og gjorde det alt for enkelt for hunden når vi gjemte dummyene, så det skal jeg tenke på fremover. Gjør det vanskelig for hunden.

Sol har ingen problemer med å veksle mellom de to feltene og løper ut selv om hun ikke har fått noe påvirkning i feltet. Problemet vårt i feltet er det med å komme inn igjen med en gang etter funn.Selv om jeg fløytet henne inn da hun var langt ute i feltet, brukte hun noen sekunder før hun responderte og kom hjem.

Heidi sa vi måtte kjøre en kampanje i en måneds tid der vi får innkallingsignalet til å sitte. Jeg setter igjen Sol og går ut i et område og tråkker litt rundt, jeg går tilbake til henne og gir frisignal. Hun blir da veldig nysgjerrig på området jeg har vært i og løper automatisk dit for å sjekke om jeg har gjemt noe spennende. Mens hun er midt i søket blåser jeg henne hjem.

Når hun kommer til meg istedet for å søke videre skal hun få jackpotbelønning hver gang. Gjerne holde leken opp i luften de første gangene slik at hunden ser at du har noe spennende, kast leken bak deg slik at hunden ikke må bråstoppe når den er på full fart inn mot deg.

Denne øvelsen har vi gjort flere ganger og den funker kjempebra. Den aller første gangen, måtte jeg blåse i mange sekunder før Sol stoppet med det hun holdt på med og kom hjem. Nå bråsnur hun med en gang selv om hun er midt i et søk. Den kommende uken skal jeg ha mye lengre avstand mellom meg og området hun søker i.

                     

Så var det tid for lunsjpause, både hunder og eiere var klare for en liten timeout.

utrolig kjekk gjeng på kurs

Bjørk setter standarden på hvordan man slapper av når det er pause

Da vi startet opp igjen var det “nærsøk” vi skulle trene på. Det kan jeg egentlig litt for lite om, så jeg var veldig glad Heidi tok opp dette. Vi lagde tre små områder der det ble gjemt små 100 grams dummyer, under vegetasjonen. De hundene som kunne det, ble sendt ut for så å blåse stoppsignalet i området.

Heidi trente inn stoppsignalet ved at hun kastet ball til hunden. Dersom hunden hadde en helt perfekt stopp, var belønningen at den fikk nærsøksignalet så den fikk lete etter dummyene. Dersom hunden hadde en stopp som ikke var helt bra, kastet hun ball til hunden som belønning. Etter et par ganger med dette, ble som oftest den neste stoppen veldig fin og man kunne blåse nærsøksignalet. Sol har akkurat startet innlæringen av stopp, så det ble for vanskelig for henne å sette det sammen med fremadsendingen. Men nå vet vi hvordan vi skal trene det hjemme.

Sol fikk sitte i området, jeg gikk et lite stykke unna og blåste søksignalet. Det kan Sol godt nå og hun gikk rett i søk. Det jeg må være nøyere på er at hun skal holde seg i et lite område når hun søker. Sol har ikke nok trening på det og blir utålmodig når hun ikke finner noe med en gang.

Heidi sto rett ved henne og roste masse når hun søkte akkurat der hun skulle, når Sol bevegde seg for langt ut korrigerte hun med stemmen sin og fikk henne inn i området igjen. Masse ros hele tiden når hun holder seg i riktig område. Etter mye intens søking, fant hun endelig dummyen. Da er det masse ros og kjempegode belønninger.

Dersom hunden jobber kjempebra og allikevel ikke finner dummyen, er det lurt å ha en liten dummy på lur i lommen som du kan snike inn i området slik at hunden blir belønnet for den gode jobben den gjør.

Etter at alle kursdeltagerne hadde fått prøvd denne oppgaven, telte vi opp de små dummyene og fant ut at det manglet to. Vi hadde ikke oversikt over hvor de lå i de tre områdene så alle gikk rundt med hundene for å se om de fikk ferten av noe. Etter noen minutter med leting gjorde Sol et funn i det første området og kom frem med en liten dummy. Jippi, masse ros til Sol. Da var det bare en dummy som manglet.

Det hadde vært en lang kursdag og hundene var tydelig slitne. Sol har en enorm søkslyst så hun skal være ganske sliten før hun gir opp, vi gikk derfor videre til område nummer to uten å finne noe. Så gikk vi videre til nummer tre og hun brukte noen minutter på å søke der. Plutselig gravde hun seg ned i vegetasjonen og kom opp igjen med den siste lille dummyen som manglet. Det var oppdretter Ann-Olaug sin, og en stolt Sol fikk overlevere den til sin rettmessige eier.

Den aller siste øvelsen vi skulle gå gjennom på kurset, har blitt en av mine favorittøvelser. Den skal vi bruke masse fremover! Poenget med den er å få hunden til å løpe ut rett frem dit du peker selv den ikke har sett noen dummy bli lagt ut. Det er ofte veldig vanskelig å få til. Vi har brukt en del minnesmarkeringer for å få til dette. Det vil si at jeg har sendt henne ut i en rett linje til en dummy hun har vært med å legge ut. Deretter har vi gjort noe helt annet, så har jeg gått tilbake og sendt henne en gang til til det samme området.

På kurset fikk hundene være med å legge ut dummyene, så gikk vi alle sammen i en stor samlet flokk i rett linje ca 60-70 meter. Deretter fikk vi sende ut en og en. Nå var det tydelig at mange av hundene var veldig slitne etter to lange dager, så mange måtte gå mye nærmere dummyene for å få hundene til å løpe ut. Litt skryt til Sol som tok den lange rette linja på strak arm på første forsøk. Deretter la Heidi ut nye dummyer i det samme området.

Så gikk alle sammen oppover i skogen slik at vi fikk en helt annen linje gjennom ulendt terreng for å komme til det samme området som i sted. Det er da viktig å gå langt nok unna der vi opprinnelig sendte hundene fra, hvis ikke løper bare hunden litt til siden og løper den sammen linjen som sist.

Heidi repeterer hele tiden at vi MÅ være nøye. Ha et bilde i hodet av hvordan øvelsen skal se ut, hunden skal løpe i en rett linje. Dersom den ikke gjør det, må vi avbryte og gjøre øvelsen enklere. Hvis hunden ikke løper rett og allikevel opplever at den søker i et stort område og gjør funn, så blir hunden belønnet for at den gjør feil og kommer til å gjøre det samme neste gang.

I denne øvelsen er det også viktig å starte enkelt, hunden skal lykkes. Så man må gå så nærme området at det kanskje bare er snakk om 2 meter den første gangen. Hunden SKAL få det til. Akkurat på dette er Sol herlig å trene. Hun har masse selvtillit og har ingen problemer med å løpe ut. Selv om vi var ganske langt unna dummyene, og terrenget så helt annerledes ut løp hun rett ut dit hun skulle. Hun fikk jo mye hjelp ved at det var andre mer rutinerte hunder som hadde løpt før henne. Men denne øvelsen var helt topp, kjempenyttig og enkel å trene.

Vi har brukt den flere ganger og Sol får mer og mer selvtillit på å løpe rett ut dit jeg peker. Hundene skal hjernevaskes til at det alltid ligger dummyer der vi peker.

Her sender jeg Sol ut til et kjent område, fra en helt annen retning enn hun løp første gangen.

                     

Jeg er så fornøyd med kurset og har fått masse motivasjon og gode konkrete tilbakemeldinger på hva vi må jobbe med for at vi skal bli bedre. Heidi er flink til å se hva hver enkelt trenger å trene på. Sol trenger å kontrolleres mer, Heidi sa hun er blitt for vant til å ta egne valg der ute og det er helt sant. Jeg har vært alt for lite flink til vite hvordan øvelsen skal se ut, og Sol har derfor gjort mye egne vurderinger og allikevel funnet dummyene.

Jeg må være mye mer våken og være raskere til å stanse henne når hun ikke gjør det helt riktig. Øvelsen må da startes på nytt helt til det blir bra.

Tusen takk for supert kurs og supre kursdeltagere!

(Nesten alle bilder fra kurset er Ann-Olaug Toftesund sine, som lånte kameraet sitt til flinke Nina Hovdenakk)

 

You may also like...

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.