Herlig dag

I går våknet jeg til det perfekte høstværet, kaldt og klart og strålende sol.

Nå er det siste innspurt i huset og vi har jobbet med maling og tapetsering til 22-23 de siste kveldene. Det har vært lite tid til fjellturer, men i går tok jeg med Sara på Helgehornet på formiddagen.

IMG_6955 (640x427)

IMG_6956 (640x427)

IMG_6961 (640x427)

Dette er også et fjell som ligger rett i nærheten av der vi bor, men som jeg ikke har vært på så mye. Men hit blir det mange flere turer, fint og åpent terreng hele veien med god oversikt om det kommer noen. Vi kjørte 10 minutter med bil og Sara var rolig hele turen, det er så deilig at det fungerer, hun fikk selvfølgelig masse belønning når vi kom frem.

Jeg har merket at Sara har hatt et lite tilbakeslag i forhold til det å ville hilse på mennesker vi møter på tur etter at vi flyttet. En grunn er nok at det bor færre mennesker her, så det blir lengre mellom hver gang vi møter noen. I tillegg er det som oftest noen vi kjenner vi møter så det blir ofte til at vi stanser og prater litt. Det er en ny treningssituasjon for Sara. En annen faktor som spiller inn er nok at svigerfar er så glad i å ha med Sara på tur og jeg tror han lar henne hilse på de fleste de møter og da blir naturlig nok forventningen hennes til å hilse på møtende høy.

IMG_6965 (640x427)

IMG_6969 (640x427)

IMG_6970 (640x427)

I går ble jeg nok en gang minnet på hvor viktig det er å bruke riktig kvalitet på belønningene. Jeg bruker tørrforkuler som belønning på tur, jeg mener det skal holde. Og på innkallinger, båndtrening og ro så gjør det det. Men nå når det å overse mennesker har blitt litt utfordrende for henne igjen, må jeg øke kvaliteten en liten periode. Så i går hadde jeg med pølsebiter og mer var det ikke som skulle til.

Vi møtte så mange mennesker i går og Sara hadde full fokus på meg ved alle møter. Jeg trengte ikke finne frem båndet en eneste gang på hele turen, selv om vi møtte folk på smale stier et par ganger. Og jeg står absolutt ikke å vifter med godbitene foran nesen hennes, de ligger i lommen til hun har gjort det hun skal for å fortjene belønningen. Allikevel har belønningskvaliteten så mye å si når det kommer til ting som er litt ekstra vanskelig for henne. Da skjerper hun seg og tenker seg om en ekstra gang før hun tar et valg.

Så dersom hunden sliter med å takle en situasjon slik du vil, prøv å øke kvaliteten på belønningen en stund til det har blitt en innarbeidet vane for hunden. Da kan du gå ned på kvaliteten igjen.

Det er så mye mer behagelig å gå på tur når jeg kjenner at jeg har tillit til henne.

Synes dette bildet var så herlig, ekte lykke for en livsglad flat:

IMG_6973 (640x427)

Oppe på toppen var det bare å sette seg ned og nyte utsikten og sola og hente energi til nok en lang arbeidsøkt i huset.

IMG_7055 (640x427)

IMG_7030 (640x427)

IMG_7052 (640x427)

Jeg får så mye energi av å komme meg opp i høyden og nyte naturen slik som dette. Og det gir meg så mye glede og se Sara løpe rundt og virkelig få bruke kroppen sin.

IMG_7072 (640x427)

You may also like...

4 Responses

  1. Sofia sier:

    Å så vackert det är!
    Ja det där med belöningar är svårt. Vår bästa belöning alla gånger är små bitar av korv men det är så kladdigt att ha i fickan. För oss blir det ofta torrgodis men det är ju som sagt inte lika populärt.

    • Lill-Iren sier:

      Jeg bruker en godbitveske så pølser går veldig greit å ha med 🙂 ellers bruker jeg og kjøpe slike små billige kattematbokser. Dersom vi møter hund åpner jeg den og gir som belønning dersom jeg bare har tørrfor i lommene 🙂

  2. Lise Lunde sier:

    Bra med turkompis. Ser at turterrenget deres er litt mere spektakulært enn vårt.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.