Endelig fungerte samarbeidet

På fredag satte jeg og Sol kursen mot Ørskogfjellet for å gå bevegelig jaktprøve.

Vi har stilt på en dobbelprøve tidligere og da var vi veldig nære 1.premien. Det som ikke fungerte var avleveringene fra vann, Sol la konsekvent ned dummyen for å riste seg. Det andre vi fikk mye kritikk for var jaktfot og samarbeid. Jeg koste meg ikke de to første gangene vi stilte, det er ikke noe gøy å stille med en hund som ikke ser deg og som du hele tiden må mase på for å få på plass før neste dummy.

Vi har ikke vært på noe særlig fellestreninger siden sist vi stilte på prøve. Vi har puslet litt for oss selv og vært mange turer på Hovdevatnet for å trene avleveringer fra vann. Sakte men sikkert har det gått fremover og vi har kommet så langt at jeg ikke må belønne alle vellykkede avleveringer lenger.

Det andre vi har trent på, er jaktfoten. Jeg har kastet ut en del spennende dummyer og tennisballer, så har jeg trent fot og mye forflytninger og belønnet kontakt med gode belønninger.

Det var bevegelig prøve og vi var 5 som skulle starte, jeg og Sol skulle gå som nummer 4. Det var så varmt og fint med sol og 20 grader. Nesten alle som skulle starte var fra vår faste treningsgjeng så vi var en fin liten gruppe. I tillegg var oppdretter Ann-Olaug der, endelig skulle hun få se Sol i aksjon på prøve.

Jeg hadde egentlig bestemt meg for å ikke være så nervøs denne gangen, men når starten nærmer seg kommer det snikende litt nerver allikevel. Jeg kan ikke få skrytt nok av jaktmiljøet her. Det er så fin stemning ved jaktprøvene og alle er så glade på alle sine vegne. Det er humor og god stemning og det er så viktig.

Dommer var Frank Hermansen, en mann som viste seg å være utrolig trivelig. Jeg var så spent på hvordan Sol skulle reagere når vi kom ned til området. Det var så lenge siden hun har hørt skudd og hatt skyttere og kastere rundt seg. Selv om jeg visste hun fungerte veldig bra på de siste treningene våre, så er det aldri godt å vite om hun koker over igjen når det blir mer trøkk rundt henne.

Vi kom ned til området og hilste på dommeren. Han småpratet litt om været og andre ting og gjorde sitt beste for at jeg skulle slappe av. Så gikk vi frem til start og kobbelet skulle av. Vi skulle gå jaktfot et stykke, han gikk rett ved siden av oss og bestemte tempoet. Vi startet å gå og Sol var så flink! Hun så rett frem slik hun skulle og jeg ventet på at hun hvert øyeblikk skulle glemme meg og forsvinne fremover i terrenget.

Men Sol tok hele tiden kontakt med meg og flyttet posisjonen sin selv bakover dersom hun var for langt fremme. Ca halvveis ble det skutt to skudd lengre fremme mens vi gikk fot. Vi stanset et par sekunder så gikk vi videre. Selv etter at det var skutt, gikk ikke Sol fra meg. Jeg roste hver gang hun så på meg og plutselig var vi fremme der første markering skulle kastes. Jeg stanset opp og Sol satte seg frivillig i riktig posisjon. Det ble skutt og kastet en markering oppe i skogen. Den skulle vi ikke hente, jeg kommanderte “fot” og snudde meg ned mot vannet. Dette har vi trent mye på og Sol fulgte med meg veldig fint. Så fikk vi skudd og markering på vannet. Sol satt rolig til hun fikk kommando og kastet seg ut i vannet for å hente dummyen.

Det var noen meter i myrete terreng fra vannkanten og opp til meg. Men Sol løp hele veien inn og avleverte perfekt før hun ristet seg. Jeg var så glad! Samme hvordan det hadde gått resten av prøven hadde jeg vært strålende fornøyd med det hun hadde vist så langt.

Da jeg hadde tatt imot dummyen snudde vi oss opp mot skogen igjen og sendte henne på dummyen som ble kastet i sted. Hun begynte å søke litt for langt fremme i forhold til der dummyen hadde landet. Dommer ba meg kalle henne inn og sende på nytt. Det gjorde jeg og denne gangen kom hun seg langt nok ut og fant dummyen raskt.

Så skulle vi gå jaktfot et stykke til. Dommeren gikk fortsatt rett ved siden av oss og bestemte tempoet. Sol gikk fortsatt like fint og var veldig oppmerksom på meg. For en fantastisk følelse å gå med en hund som følger med på meg og hva jeg gjør og ikke bare alt annet som skjer rundt oss.

Da etappen med jaktfot var ferdig snudde vi oss mot vannet igjen, det ble skutt og kastet en dummy på vannet igjen. Sol ventet på beskjed og svømte ut for å hente. Også denne gangen avleverte hun dummyen rett i hånden min uten å riste seg. Jeg var så fornøyd og det ble masse høylytt ros til Sol sa hun avleverte.

Deretter skulle vi snu oss mot venstre. Langs vannkanten var det lagt ut et felt. Det ble ikke gitt noen påvirkning i feltet, bortsette fra de to skuddene som var avfyrt helt i starten på prøven under jaktfoten. Jeg sende Sol ut med søkssignal. Hun søkte litt i riktig område, men trakk raskt ut mot venstre og opp i skogen (det er jo i slike områder hun er vant til å trene felt). Hun havnet bak meg og han ba meg kalle henne inn og sende henne på nytt. Denne gangen løp hun lengre ut og gjorde raskt et funn. Jeg sendte igjen, dummy nummer 2 ble hentet inn og dummy nummer 3.

Da jeg sendte henne for å hente den fjerde dummyen, begynte hun å få problemer og lette bare i det området der hun allerede hadde gjort funn. Hun kom seg ikke langt nok ut der resten av dummyene lå. Jeg fikk beskjed om å kalle henne inn flere ganger da hun havnet helt utenfor området og sendte igjen og igjen. Til slutt ba han meg kalle henne inn og vi skulle få den siste markeringen på land.

Den siste markeringen hentet hun helt perfekt og jeg fikk beskjed om å koble hunden. Vi fikk mye skryt av dommer Frank Hermansen og han sa vi hadde gjennomført prøven veldig bra. Dessverre fikk han ikke sett at hun løp dypt nok ut i feltet og kunne dessverre ikke gi oss 1.premien. Han hadde håpet i det lengste at hun skulle komme seg langt nok ut, men av en eller annen grunn ville hun ikke det i dag. “Hun er oppmerksom på deg, hun er rolig i alle situasjoner med skudd og kast, hun markerer kjempebra og har fine avleveringer, dere har alt som trengs for å komme dere gjennom denne klassen!”

Han likte Sol veldig godt og sa at dersom jeg foredlet denne hunden riktig kunne det bli veldig veldig bra. Jeg var så fornøyd med jobben Sol hadde gjort, så jeg kom opp til tilskuergjengen med det bredeste smilet og kunne ikke få rost den lille hunden min nok. En perfekt jaktfot selv om det ble skutt foran oss og to perfekte avleveringer fra vann, jeg kunne ikke drømt om at hun skulle prestere like bra som på trening i et krevende miljø.

Alle som så på hadde håpet og håpet på at hun skulle finne den siste dummyen. Men vi fikk mye skryt for jobben vi hadde gjort, de fleste har sett oss før på jaktprøve og vet hva vi har jobbet med.

Da det var tid for premieutdeling ble Sol sin kritikk lest opp til slutt. Hun ble prøvens beste hund med en fin 2.premie. Dommeren sa han hadde håpet på at hun skulle finne den dummyen langt ut i feltet, for resten av prøven vår hadde vært så bra. Og han var ikke i tvil om at den 1.premien ikke var så langt unna for oss.

Foto: Ann-Olaug Toftesund

Kritikken fra Frank Hermansen:

Søk: Starter energisk med god eff. Får ikke med seg ytterdelen av søket.

Fart og utholdenhet: God, holder godt.

Nese: Er på hele tiden.

Dirrigerbarhet: Tilstrekkelig for klassen.

Markeringsevne: Meget god

Skuddreaksjon: Rolig og oppmerksom

Almen oppførsel: Samlet og tyst

Apporteringslyst: Spontan med direkte avleveringer

Apportgrep: Gode grep. bydende avleveringer

Vann: Går villig i, svømmer effektivt

Samarbeidsvilje: Velutviklet

Sammenfattende kritikk: En hund med stort potensiale, som arbeider i god kontakt med sin fører. Søksarbeidet påvirker premiegraden.

Herregud, jeg er så fornøyd med utviklingen fra sist gang vi startet. Da var hun mye mer opptatt av alt rundt, og hun brukte mye lengre tid inn til meg med dummyen da hun måtte sjekke at det ikke skjedde noen spennende mens hun var på vei inn. Denne gangen løp hun i full fart inn til meg med alle dummyene, ingen nøling og jeg følte jeg hadde full kontroll på henne hele tiden. Og at vi fikk skryt for samarbeid! Det er så bra!

I premie fikk vi et fint nytt retrieverkobbel håndlaget av Ann-Olaug Toftesund.

Hun lager de fineste kobbel med detaljer i ekte skinn. Fra før har vi et i blått som vi valpekjøpere fikk.

Vi har også en utstillingsline som hun har laget. De er veldig populære blant flateiere.

Hun lager også retrieverkobbel i skinn. Dersom noen vil bestille kobbel er det bare å kontakte henne på facebook eller på hjemmesiden Flatcoat-arwen

Sol er veldig fornøyd med det nye fine røde.

You may also like...

6 Responses

  1. Prima sier:

    Grattis, det er gøy når en opplever at det en har trent på sitter.Deilig følelse.

  2. Så deilig det må være! Gratulerer 🙂 Nydelig hund du har.

  3. Hilde Weyer sier:

    Hei.
    Jeg bare lurer på hvor mye roser du hunden på prøve, og hvilken type ros gir du? og om du fikk noen kommentar fra dommer når du roste hunden høyt. Jeg fikk beskjed på min første bk prøve av de andre deltagerne at jeg ikke måtte rose hunden høyt og lignende, det resulterte i at hunden min mistet motivasjonen og ikke ville komme med dummyer. Håper du kan svare 🙂

    • Lill-Iren sier:

      Hei, jeg roser på prøve også får dommer heller si fra dersom han/hun synes det blir for mye? Jeg roste henne da hun hadde plukket dummy fra feltet og var på vei inn. Da jeg sendte henne ut igjen sa dommer at han gjerne ville se at hun kom inn igjen uten at jeg sa noe på den neste. Han mente ikke noe negativt, bare at han ville se at hun fungerte uten at jeg snakket henne inn. Jeg tror det er veldig individuelt fra dommer til dommer, jeg ville bare rost slik du føler det passer dere best. Så kommuniserer dommeren med deg underveis 🙂

      • Hilde Weyer sier:

        Supert takk for svar. Jeg tror både jeg og hunden ble litt satt ut under første prøve, og han ble usikker på meg siden jeg ikke roste han slik jeg pleier. Så på neste prøve skal jeg bare rose han masse, helt til dommer evnt sier noe 🙂 Lykke til videre med treningen deres 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.