En liten oppdatering fra oss

Nå har det vært en periode med endel jobb og andre ting så da kommer hundeaktivitetene litt innimellom.

Fjellturer er det aller viktigste for meg å få presset inn når det er mye annet som skjer. Da kobler jeg ut og henter ny energi.

På toppen av Tua

Forrige uke fikk jeg og hundene oss en skikkelig langtur i den strålende solen. Først gikk vi opp på Tua, før vi fortsatte bortover mot Helgehornet.

Jeg prøver å få litt fine bilder av bare Sara, men på ett eller annet vis havner Sol alltid mellom henne og kameraet.

Nesten fremme på Helgehornet. Jeg elsker denne turen, fint og åpent terreng med utsikt til alle kanter.

Ved varden på Helgehornet.

Mine to trofaste

Selv om det har vært kaldt disse dagene har det vært så vindstille og fint her, så vi har fått sittet ved sjøen og bålet også. Det å få bo så nærme sjøen er noe jeg setter stor pris på.

Kaldt, stjerneklart og helt vindstille. Det er så fint.

Vi er også så heldige at vi har fine turmuligheter ved sjøen. Så de dagene jeg ikke har tid til lange turer rusler vi bare ut døren og ned markene til sjøen. Deretter går vi langs fjøra og ut til et lite nes med nydelig utsikt.

Sol og lukt av tang og sjø

utsikten mot bygda

Vi har også hatt en liten tur veterinæren siden sist. Jeg har kjent den siste uken at det har kommet en lukt fra munnen til Sara. Ingen av hundene har noen gang hatt noe lukt fra ånden så jeg skjønte det måtte være ett eller annet som ikke var som det skulle. Jeg har sett på tennene for å se om det kan være noe som gjør at lukten har kommet, men har ikke oppdaget noe.

På mandag tok jeg henne med til veterinæren så han fikk se om han fant ut noe. Da jeg forklarte problemet tenkte han det var tannstein som gjorde det. Så kikket han litt på tennene, men så raskt at de var veldig fine uten antydning til tannstein. I løpet av sine 5 år har Sara aldri hatt noe slikt.

Siden han ikke kunne se noe som kunne være årsaken måtte han gi henne noe å sove på så han fikk undersøke skikkelig. Da hun lå på undersøkelsesbordet fant han årsaken med en gang. En liten del av en pinne hadde satt seg fast på tvers oppe i ganen og hadde dannet sår på den ene siden som var infisert.

Jeg ble veldig lettet over at det ikke var noe mer alvorlig, men litt “irritert” på meg selv for at jeg ikke hadde tenkt på det. Dette skjer av og til med Sara, men da viser hun det tydelig ved at hun prøver å få den ut og jeg pirker den bare ut med en gang. Denne må hun ha hatt en stund siden det har rukket og bli betennelse i såret. Hun har ikke vist noe tegn til smerte eller endret adferd. Hun har spist som vanlig og har ikke reagert når jeg har sjekket inni munnen hennes.

Veterinæren fortalte at da han holdt på med utdannelsen sin var det en Schæfer som ble avlivet på grunn av en pinne på tvers i ganen. Hunden endret adferd og ble aggressiv. Den ble undersøkt for alle slags sykdommer som kunne forårsake smerte, men ingenting ble funnet. Den ble avlivet til slutt siden den var blitt farlig. Under obduksjonen ble pinnen oppdaget…

Det var en utrolig trist historie. Dette var mange mange år siden og han sa han kom aldri til å glemme det. Det er ikke lett å være hund og ikke kunne forklare hva som er vondt.

Sara har fått seg en liten antibiotikakur for at såret skal gro og lukten er allerede borte.

Litt trening innendørs på kveldstid er god mental stimuli for aktive unghunder. Her er en liten video av en økt der jeg setter signal på “bamse” øvelsen med Sol. Jeg bruker en metode som heter shaping og hundene lærer da å tenke ut selv hvilken adferd som fører til belønningen. I starten prøver hun mye forskjellig, men skjønner etterhvert at det er “bamse” som er det hun skal fokusere på.

                     

Jeg har også fått helt strikkedilla den siste tiden og min første mariusgenser er ferdig. Jeg valgte litt andre farger med brun bakgrunn, hvitt mønster og mosegrønt øverst i halsen.

You may also like...

1 Response

  1. Vilde sier:

    Så bra at det ikke var noe mer alvorlig! Jeg tenkte med en gang på mage- eller lungeproblemer.
    Så ufattelig trist med schäferen.. Leste en gang en historie om en schäfer som plutselig hadde blitt så aggressiv inne, som bjeffer og pistret hele tiden, men ute var uansett vanlige jeg. Hver gang de kom inn ble han helt gal igjen. De hadde ringt veterinær og planlagt avliving, men de fant heldigvis grunnen typ dagen før det skulle skje: det hadde skjedd noe med brannvarsleren som gjorde at den ga fra seg en lyd menneskene ikke hørte.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.