En liten oppdatering fra oss og fremgang på passivitet

Etter kiropraktorbehandling fikk Sol et par dager med hvile. Vi tar det fortsatt litt med ro med de aller heftigste aktivitetene til hun har vært på behandling igjen neste uke.

Litt fjellturer har vi hatt. Det kom plutselig en liten ny vinter igjen så da lå det snø på toppene noen dager.

Sol husker trikset sitt

I løpet av en uke var det mildere og shortsvær igjen.

Fantastiske Lidaveten dagen før dagen.

Hjem å stryke klær og forberede til 17.mai i strålende sol.

17.mai er en kjedelig dag hundemessig, men mye fryst kong og flere turer hjemom for lufting så gikk det helt greit. Etter feiringen på 17.mai går hele bygda på fjellet. I år droppet vi det og dro en gjeng i fjøra for å grille istedet. Jeg var litt frem og tilbake om jeg skulle ha med Sol eller ikke. Hun er egentlig helt umulig å ha med seg til sjøen når det er masse barn og kasting av stein osv i vannet. Men jeg tenkte jeg fikk ta det som en treningsøkt og prøve å “shape” passiviteten her også, og heller bare kjøre henne hjem igjen hvis det ble for mye stress.

Sol ble satt i bånd, så satt jeg med et halvt øye på henne hele tiden for å belønne positiv adferd

Og det gikk så fint! Hun lå stort sett og slappet av (med høy frekvens av belønning spesielt i starten). Hun har aldri oppført seg så rolig og fint i nærheten av kombinasjonen vann + barn før. Jeg er kjempefornøyd.

Brukte også “ryggsekken” innimellom der jeg kastet en godbit foran oss som hun fikk “værsågod” til når hun slappet av.

Innimellom når hun lå rolig i kobbel fikk hun være med ned til sjøen for å utforske litt hun også.

de tøffeste av de tøffe badet

Vi har også feiret 2-årsdagen til aller fineste, søteste, snilleste og tøffeste Simba i mai.

det første møtet
når Sol er syk…

Vi setter pris på hver eneste dag og håper han blir hos oss i mange mange år til.

I går benyttet jeg og Sol oss av det herlige været og gikk to fjelltopper.

Det var ekstremt varmt og Sol kjølte seg ned i alle gjørmehull på veien.

Så da dro vi rett ned til sjøen for årets første dukkert.

Og onlinekurset vårt i agility ruller og går videre. I denne leksjonen jobber vi med noe som heter “threadle”. Da legger vi ord og signal på det at hunden skal komme inn til oss og ta hopphinderet fra den siden vi står på. Vi har også jobbet med “fremforbytter”, altså at vi bytter side i forhold til hunden rett før den tar av på et hinder. Jeg oppdaget da jeg filmet, at Sol konsekvent tyvstartet i det jeg kikket meg over skulderen og gjorde klar til å sende henne. Det måtte vi også jobbe bort. Dess mer man trener agility, dess mer giret blir hundene (det er jo kjempegøy), så tyvstarter må man ta på alvor med en gang. Hunden skal KUN starte på verbalt signal, ikke på håndsignaler og bevegelse.

                                                 

Vi har også kjørt en litt mer avansert øvelse med framforbytte siden Sol taklet det så bra på bare ett hinder. Men jeg kjenner virkelig hvor nybegynner jeg er i denne sporten, og må konsentrere meg maks for å følge med at hun gjør riktig samtidig som jeg skal utføre byttet mitt på riktig tidspunkt og gi henne riktige signaler i god tid.

                                                 

Sol slapper av innimellom øktene. Vi fokuserer fortsatt mye det på det å være passiv når hun er bundet fast, og jeg begynner å se tydelige resultater.

Til slutt har vi også plukket fram rallylydigheten igjen etter 1 års pause. Jeg mistet veldig motivasjonen etter at Sol har kommet inn i den uvanen at hun fokuserer på alt mulig annet på banen enn meg. Og i rally er det mye spennende lukter, masse skilt hun gjerne vil lukte på, godbitskåler og leker.

Så nå fokuserer vi kun på kontakt med meg. Vi tar innganger på forskjellige “baner” der jeg har lagt ut mye spennende på forhånd. Jeg har laget en momentrutine der jeg tar av båndet, så en helomvending til høyre før vi går ut på banen. Forhåpentligvis kobler hun dette til at jeg har gode belønninger selv om det ligger mye spennende på bakken. Så på vårt neste stevne bryr jeg meg ikke om premieringer og plasseringer, så lenge jeg har kontakt med hunden min er jeg strålende fornøyd. Jeg må få til en positiv opplevelse for henne i rallyringen, for akkurat nå synes hun det er kjempevanskelig. Her har jeg lagt ut både tennisball, godbitposer, tomme kattematesker og mye annet spennende.

                                                           

You may also like...

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.