En kommando mindre i hverdagen

Jeg er veldig fan av å bruke miljøsignaler for å gjøre hverdagen med hunden litt enklere. Det vil si at hunden gjør noe helt av seg selv uten at du trenger å be den om det. Du bruker en situasjon eller et miljø som kommando til hunden, i stedet for en verbal kommando fra deg.

Det aller første miljøsignalet jeg lærte Sara, var å komme inn i huset med en gang hun var ferdig med tissing, godbitsøk eller andre aktiviteter på plena. Jeg så for meg at det måtte være praktisk å slippe å stå og rope inn hunden flere ganger for dagen.

Slik gikk jeg frem:

Da Sara kom til meg begynte jeg med en rutine der jeg alltid ga en godbit rett etter at vi hadde gått inn ytterdøren når vi kom hjem fra tur. Jeg sa ingenting, bare la et par godbiter på gulvet foran henne. Når jeg hadde vært ute med henne på plena og hun var ferdig med tissingen, gikk jeg inn i huset uten å si noe. Jeg stilte meg opp rett innenfor døra og ventet. Etter en stund ble det kjedelig ute alene og Sara kom tuslende etter, der lå det alltid godbiter og ventet på henne på gulvet. Når hun hadde spist godbitene gikk vi gjerne en tur ut igjen på plena. Da unngår du at hunden får en negativ assosiasjon til det å gå inn dersom den har mer lyst til å være ute, og du får belønnet hunden enda en gang når dere skal inn igjen etterpå.

Sara var en vilter unghund i “tenårene” da hun kom til meg og enkelte ganger måtte jeg vente veldig lenge før hun kom frivillig inn. Dersom man begynner med en valp eller en voksen hund er det nok enklere. Jeg smurte meg med tålmodighet og ventet inne i gangen uten å rope på henne. Jeg hadde ikke en sikker innkalling enda heller, så da er det liten vits i å stå og rope på hunden som ikke kommer. Det eneste du oppnår med det er å ødelegge innkallingskommandoen din. Under innlæringen av innkalling hadde jeg som hovedregel at jeg kun brukte innkallingskommando på henne når jeg visste 100% sikkert at hun kom når jeg ropte.

Etter en stund med denne rutinen kom Sara raskere og raskere inn etter at hun hadde vært ute. Nå ligger det innarbeidet hos henne at med en gang hun er ferdig med tissingen skal hun inn. Hun har fått en positiv assosiasjon til det å gå inn døren. Vanligvis får hunder en negativ assosiasjon til det å gå inn igjen, fordi de synes det er mer spennende å være ute.

Om morgenen slipper jeg henne ut og lar døra stå åpen. Innen et par minutter er hun inne igjen, uten at jeg har sagt noe som helst! Nå er det så innarbeidet at hun ikke trenger godbiter for å komme inn lenger, men en gang iblant ligger det en godbit eller to og venter på henne når hun kommer inn.

You may also like...

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.