Den viktige passiviteten i jakten

I går møttes jeg, Ann-Olaug og Ann Helen for å trene litt jakt med unghundene våre.

Jeg har trent en del passivitet med Sol siden sist vi møttes. Jeg har blant annet jobbet med å endre forventningene hennes i forhold til det å se en dummy falle, ved å bruke denne øvelsen. Sol er veldig giret på disse dummyene, og det er en bra egenskap så lenge man finner riktig måte å trene hunden på. En hund som Sol kan fort ende opp med både knalling og lyd.

IMG_2439 (800x533)

Hun har hatt store problemer med å se andre hunder jobbe. Det har kommet lyd og hun har vært vanskelig å få kontakt med. Jeg har derfor skjermet henne fra å se andre hunder jobbe, slik at hun skulle modnes litt mer først. Veldig dumt å fremprovosere lyd på en så ung hund.

I går på trening hadde vi alle tre hundene ute hele tiden. Vi startet veldig forsiktig med litt jaktlydighet, samtidig som det ble kastet litt dummyer på bakken som hundene ikke fikk hente. Sol var veldig giret og jeg fryktet at dette ikke kom til å gå bra. Men hun hørte etter på lydigheten og ble gradvis roligere i hodet.

Så kastet vi litt enkle markeringer som hundene fikk hente hver sin gang. Dette var altså første gang Sol fikk se på at noen andre fikk hente dummy på lang tid. Hun reagerte litt på den aller første som ble kastet, men etter det oppførte hun seg så bra.

Jeg belønnet mye de gangene hun måtte se på at andre hentet. Rolige belønninger. Jeg fulgte nøye med på hvordan hun oppførte seg. Satt hun rolig, fikk hun ut å hente markeringen. Dersom jeg synes hun var for spent, fikk en annen hund hente. Jeg er helt imponert over hvor bra hun behersket seg. Selv om dette var en vanskelig situasjon for henne, var det ingen tyvstarter. Hun satt ved min side til jeg ga kommando. Jeg hadde kobbelet hengende løst foran henne for å hindre at hun løp for tidlig, men hun satt til hun fikk kommando om å løpe.

Jeg hadde også dummy liggende bak oss, dette er veldig hjelpsomt for Sol. Det gjør at hun ikke låser seg helt på det som foregår der fremme. Jeg tror Sol skjønte at dersom hun satt rolig fikk hun også hente dummy. Og det er det jeg har prøvd å få henne til skjønne, helt fra vi startet å jobbe med tyvstartene hennes.

IMG_2443 (800x533)

Hun sto til og med bundet fast mens vi la ut feltsøk til hundene. Det har vært veldig vanskelig for henne tidligere, hun er så redd for å gå glipp av noe når hun vet vi holder på med dummyer. Det var litt lyd fra henne, men det var utrolig bra til å være Sol.

IMG_2444 (800x533)

Bjørk og Sol venter mens Viktor jobber i feltet.

IMG_2451 (800x533)

Søster Bjørk avleverer perfekt 

IMG_2452 (800x533)

Viktor er så flink enda han bare er 7 mnd gammel. Han søker felt og avleverer dummyen perfekt, det gjorde ikke Sol på den alderen. Hun løp bare rundt for å finne flere dummyer. Viktor er en forsiktigere type enn Sol så han fikk bygget mye selvtillit i dag med å forsere vanskelig terreng for å finne dummyene.

IMG_2449 (800x533) IMG_2434 (800x533)Sol og Viktor

Så var det Sol sin tur til å prøve feltet. Dette var første gang jeg prøvde felt med henne på fellestrening på lenge. Sol har hatt en dårlig uvane med å bytte dummyer i feltet. Hun finner en dummy og istedet for å avlevere fortsetter hun å søke etter flere. Jeg har trent en del på dette hjemme, og har nesten fått det helt bort når vi trener alene. Men Sol blir alltid veldig giret når vi er sammen med andre hunder som også skal finne dummer, så da koker det i hodet hennes og hun glemmer seg.

Da jeg sendte henne på feltet var jeg derfor overbevist om at hun kom til å rote det til og ikke avlevere som hun skulle. Jeg hadde planen klar dersom hun gjorde feil og sto klar til å løpe ut og avbryte henne dersom hun byttet dummy.

IMG_1230 (800x533)

Sol hadde også akkurat stått og sett på at Viktor jobbet i det samme feltet og dette vekker virkelig konkurranselysten hennes. Så jeg så nok rimelig paff ut da Super-Sola gjorde et perfekt søk, fant dummy og returnerte rett hjem. Jeg fikk heldigvis summet meg til å finne frem belønning og rost henne masse. Jeg hadde ikke forventet at DET skulle skje.

Fire dummyer fikk Sol hente inn fra feltet. Jeg må følge med hele tiden for hun glemmer seg fort og kan søke videre selv om hun har plukket en dummy, men hun hører faktisk på meg og kommer når jeg kaller henne inn. Så det er stor fremgang og hun presterte over all forventning.

Det var veldig deilig å få svar på at jeg har trent riktig i forhold til passivitet på denne lille virvelvinden.

Vi har jobbet med å endre forventningene hennes i jaktsituasjonen. Så i stedet for å få søke eller hente markeringene hver gang, gjorde vi plutselig noe helt annet.

IMG_1926 (800x533)

Jeg har utfordret henne og belønnet ro i vanskelige situasjoner.

IMG_2331 (800x517)

IMG_2339 (800x533)

Og ikke minst, ALLTID gode belønninger for å komme inn til meg med det hun finner.

IMG_9873 (800x533)

You may also like...

6 Responses

  1. Anonym sier:

    Tack för det blogginlägget!! super!

  2. Ann-Olaug sier:

    Flott trening med unghundane 🙂 det går rette vegen, du er flink med turbo Sol 🙂

  3. Birgitta Martinsson sier:

    Mycket, mycket bra inlägg, preciiiis vad jag sökte! 🙂 Nu ska jag planera mina träningar på ett nytt sätt, och lägga in mycket “fikaträning”! En sak: om du har en hund som har svårt att koppla av när du sitter still, den vandrar fram och tillbaka, kanske piper lite, ska man då med lydnad få den att sitta/ligga still tills den är lugn? Om den vandrar runt, runt så är det ju svårt för den att koppla av?

    • Lill-Iren sier:

      Tusen takk 🙂
      Dersom hunden ikke greier å slappe av er kanskje omgivelsene for vanskelige? Sara visste ikke hvordan hun slappet av da jeg fikk henne. Vi måtte starte forsiktig med korte pauser på turene våre. Jeg kommanderer ikke hundene til å ligge eller sitte stille, jeg vil de skal gjøre det på eget initiativ. Jeg startet med korte pauser, målet var å greie å gå videre før hun stresset seg opp og begynte å pipe. Jeg så etter små tegn på at hun slappet litt mer av og da var belønningen at vi gikk videre. Dersom hun begynte å pipe, måtte jeg bare være tålmodig og vente til hun roet seg litt.

      Etterhvert som hun skjønte prinsippet og jeg kunne ta lange pauser på tur, tok jeg henne med i vanskelige miljø med mange mennesker. Jeg hadde med en bok og satt helt stille, hver gang jeg så tegn på at hun slappet av fikk hun godbit. Jeg sa ingenting, men hadde så kort bånd at hun ikke kunne gå så mye rundt. Vi avsluttet aldri dersom hun maste eller pep.

      Jeg lærer også hundene mine å ligge på en stasjon (hundeseng, matte, teppe). Den kommandoen shaper jeg inn så jeg har en kommando som betyr gå å legg deg på teppet. Så utvider jeg tiden de må ligge. Bruker omvendtlokking for at de skal skjønne at de må ligge der til jeg gir fri-kommando. Jeg belønner tegn på avslapning. Hunden må lære og slappe av i kjente omgivelser før du kan forvente at den kan det i vanskelige omgivelser.
      I boken “apportering till hverdag och fest” står det en del gode treningsmetoder i forhold til passivitet og jakt. Jeg har også en del innlegg på bloggen fra treningen med Sara. Søk på rotrening, ro og passivitet 🙂

  4. Birgitta Martinsson sier:

    🙂 tack! Har boken, och läser den mycket, den är väldigt bra! 🙂 Fast ibland är det skönt att kunna fråga nån som just varit i “unghundsträsket” ! Händer mycket, och jag förstår att grunderna är viktiga och inga genvägar finns! Din blogg ger mig många svar! 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.