Debut på sporprøve

Da har min lille sporhund debutert på blodsporprøve på Strandafjellet.

Tidlig i forrige uke gikk hun sin andre bevegelige blodsporprøve, denne gangen for dommer Olav Kåre Solvang. Før vi startet sporet fortalte jeg at hun hadde slitt litt med oppstarten av sporet sist vi gikk bevegelig prøve, og at jeg hadde fått tips om å gå frem for å undersøke sporstart først for å få henne skikkelig motivert. Olav Kåre foretrakk heller at hundene skulle finne sporstart selv og anbefalte meg å ta på hunden sele og line noen meter før sporstart. Så var det bare å stå stille og la hunden jobbe og finne sporstart selv.

Sol snuste litt rundt og var først interessert i et spor som gikk oppover, det var der han hadde kommet ned etter at han var ferdig å legge sporet. Han sa jeg skulle avvente til hun gikk ned til sporstart på egen hånd. Det gjorde hun og startet å spore umiddelbart. Tommel opp fra dommer for perfekt sporstart.

Resten av sporet gikk som en drøm. Vips så var vi ved sporslutt og hun fikk skanken sin. Dommer var veldig fornøyd og sa dette måtte være det beste sporet han hadde sett her på Liadal. Fra ham hadde hun fått HP dersom det hadde vært en ordinær sporprøve. Han var imponert over hvor bra hun taklet at sporet hadde gått over en vei, og hvor god kontroll hun hadde på hva som var ferskspor som krysset sporet og var hva som var hennes blodspor.

På lørdag var vi påmeldt vår første ordinære blodsporprøve på Strandafjellet. Vi var 20 ekvipasjer som skulle gå spor denne dagen.

Det var strålende sol og mye kjentfolk så det var veldig kjekt. Alle fikk trekke hvert sitt spor, så var det bare å møte opp i området der sporet var lagt og vente til det var vår tur.

Sol startet fint på sporet og første del gikk veldig fint. Så virket hun usikker og dro plutselig ut til høyre, der sporet hun noen meter og fant en hjorteskank. Jeg roste henne og tenkte at dette gikk da veldig raskt. Dommer og sporlegger sto igjen lenger borte og jeg skjønte ikke hvorfor de ikke fulgte med oss. Jeg ropte at vi hadde funnet hjorteskanken og da kom de bort. Det viste seg at nabosporet var lagt feil og krysset dermed vårt spor.

Dommer beklaget så mye at dette hadde skjedd og tok oss med tilbake til vårt opprinnelige spor. Han sa dette skulle ikke slå noe negativt ut for oss dersom vi valgte å fortsette på dette sporet, men dersom jeg ville kunne vi få starte på nytt på et reservespor. Sol var allerede klar og i gang med å spore videre på vårt spor så jeg valgte å fortsette.

Flere ganger i løpet av sporet kom hun inn på det andre sporet så jeg måtte veilede henne tilbake til det opprinnelige. Jeg kjente jeg ble veldig stresset av å ikke vite om jeg skulle følge henne eller holde henne igjen, jeg visste jo ikke hvilket spor hun var på. Til slutt kom vi oss opp på en bakketopp og der låste hun seg på det sporet hun skulle følge og endelig fikk hun spore skikkelig. Da var jeg så lettet at jeg bare lot henne gå på og tenkte ikke på tempo i det hele tatt, jeg ville bare få det overstått.

Ikke lenge etterpå fant hun hjorteskanken og det første jeg sa til dommer og sporlegger var “Å herregud, dette er det verste jeg har vært med på!”. De skrøyt veldig av Sol og hvor bra hun hadde taklet det. Hun hadde holdt orden på to spor på en gang og det var imponerende. Dommer var også imponert over at hun først hadde funnet belønningen sin i det første sporet, for så og bare la den ligge og spore videre bare fordi jeg ba henne om det. Det eneste han hadde å utsette på oss var tempoet, det var litt for høyt. Vi var flinke til å ikke lage lyd, men vi måtte tenke mer på at vi skulle kunne liste oss fremover. Det var en god huskeregel og det skal jeg ha i bakhodet neste gang,

Det ble en fin 1.premie på Sol denne gangen også. Tre 1.premier på tre starter i løpet av to uker. Ingen tvil om at denne hunden kan spore.

“Ung og arbeidsom hund, ivrig i sporet. Trygg og rolig fører som støtter hunden ved behov. Får sporslutt til nabospor 10 meter fra 2.vinkel. Fører får hunden tilbake til rett spor, jobbar videre men blir en del forstyrra av nabosporet. “Låser” seg etterkvart på eige spor og finn sporslutt. Eit imponerande stykke arbeid der høgt tempo er det einaste å utsette på ekvipasjen.”

venter på premieutdeling

Jeg er så fornøyd, hun har fått så fine kritikker på alle tre prøvene hun har stilt på. Og hun har nesten ingen erfaring med å gå spor.

Tre 1.premier i boks, det vil si at vi har greid kravet for å bli Norsk Viltsporchampion. Nå må vi komme oss på utstilling for å få godkjent resultat der så vi kan søke om tittelen.

foto: Ann-Olaug Toftesund

Nå har vi fått mye mer erfaring og jeg gleder meg til å stille på flere sporprøver neste år.

You may also like...

2 Responses

  1. Caroline K sier:

    Gratulerer! Hørtes stressende ut med 2 spor kryssende om hverandre, men bra dere fant ut av det! 🙂 Masse lykke til videre!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.