Bygge opp igjen

Jeg og Sol hadde årets første tur på Lidaveten denne uken.

Det ligger en del snø der enda, men det er tråkket en smal sti oppover til toppen så det gikk greit å komme seg opp på beina.

Fantastisk vær, fantastisk utsikt, men ikke et fullt så fantastisk hundemøte på vei opp. Lidaveten er et bratt fjell, jeg går derfor ikke så veldig ofte der. Det er svingete og uoversiktlig og ikke så lett å skulle passere andre i den bratte, smale stien. Jeg liker best turer der jeg har oversikt fremover slik at jeg ser hvem vi møter så jeg har bedre kontroll på Sol.

På vei oppover fjellet i det aller første veldig bratte partiet, hører jeg plutselig at Sol bjeffer over meg. Hun er kommet over kanten der oppe så jeg ser henne ikke. Jeg roper på henne og hun kommer løpende tilbake. Jeg belønnet henne og kommanderte henne til å holde seg hos meg siden det mest sannsynlig var folk der oppe.

Så hører jeg bjeffing der oppe fra som kommer nærmere og nærmere. Jeg har aldri hatt noen negative erfaringer med hundemøter med Sol så jeg tenker det går greit. Men så ser jeg at det er to store løse hunder som kommer byksende nedover stien mot oss. Jeg tenker igjen at dette går fint, hundene ordner opp selv. Når de kommer helt bort til oss og fortsatt bjeffer og knurrer mot Sol begynner jeg å skjønne at dette kanskje ikke kommer til å gå fullt så bra.

Den ene hunden ser ut til å ha et mer avslappet kroppsspråk, men den hunden som har stilt seg helt oppi ansiktet på Sol ser veldig anspent ut og lager fortsatt mye lyd. Jeg observerer et par sekunder og ser at Sol sine dempende signaler ikke fungerer og det ser ut som hunden kan legge henne i bakken når som helst. Heldigvis har hundene sele på seg så jeg tar tak i den ene hunden og holder den fast så den ikke kommer seg bort til Sol som er løs og prøver å holde seg på avstand.

Den ene hunden snudde etterhvert og løp tilbake til eieren som sto og ropte, men den mer aggressive hunden ble stående og ville fortsatt bort til Sol. Jeg konsentrerte meg om å holde balansen i den bratte stien samtidig som jeg holdt fast hunden. Det føltes som en evighet, men endelig snudde den seg og ville tilbake samme vei som den kom. Da slapp jeg selen og den løp avgårde.

Jeg lot fortsatt Sol gå uten bånd slik at hun kunne komme seg unna dersom eieren fortsatt ikke hadde kontroll der oppe. Da jeg kom opp over kanten så jeg at hun hadde fått kobbel på begge hundene. De stilte seg ved siden av stien så vi skulle få passere og jeg tok kobbelet på Sol. Den ene hunden sto fortsatt og bjeffet på oss mens vi skulle gå forbi, og Sol stanset og ville ikke gå nærmere hundene. Jeg fikk til slutt halvveis dratt halvveis lokket henne forbi.

Skikkelig pyton opplevelse og jeg kjente jeg fikk litt skjelven da vi hadde fått dem litt på avstand. Sol hadde ikke hatt sjangs i kamp med en hund som er så mye større og tyngre enn henne.

Da vi nærmet oss toppen ble Sol stående og bjeffe mot to som satt oppe ved varden. Vi som har kommet så langt i sladretreningen at det nå er maks et bjeff før hun snur og løper tilbake til meg. Møtet der nede hadde tydeligvis satt en støkk i henne.

Neste uke blir dermed prioriteten vår å bygge henne oppe igjen, med fantastiske belønninger hver gang vi får øye på noen. Vi får også gå oss noen turer der vi er sikre på å møte hunder så hun får noen gode erfaringer der.

Bare å nyte utsikten for denne gang, for jeg kjenner på meg at det blir lenge til jeg går på dette fjellet igjen.

spacer

Leave a reply

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.