Bloggmotivasjon, ukesoppdrag og Moldetur

Jeg kjenner bloggmotivasjonen går i bølgedaler. Januar og februar er litt tunge måneder, mørkt og glatt ute. Det har ikke fristet å trene så mye hund ute enda.

Vi får håpe det kommer seg.

Ukesoppdragene vi startet med har fungert kjempebra! Sol har blitt mye forsiktigere med tennene sine når jeg gir henne godbiter, og “gå å legg deg”- kommandoen fungerer veldig bra. Tøyer strikken lengre og lengre i forhold til hvor lenge hun skal ligge.

Ukesoppdraget vi holder på med nå, er en videreføring av “gå å legg deg”- kommandoen. Hver gang det ringer på eller noen kommer inn døren, skal hun løpe bort på skinnet eller i sengen. Jeg prøvde det litt bare på gøy for å se om hun tok den koblingen. Men så tok hun det så raskt, så da bestemte jeg meg for å faktisk lære henne det 100%. Det er jo verdens mest praktiske kommando for hundeeiere. Du slipper at hunden løper for å hilse på gjestene, og hunder som Sol som er glad i å varsle når det kommer besøkende, får ikke tid til det for hun er fullt opptatt med å løpe bort på plassen sin.

(hvis den ikke er opptatt da…)

Jeg gjør det veldig enkelt. Med en gang vi hører det første lydene av at noen er på vei inn, sier jeg med begeistret stemme “Oj, det kommer noen, gå å legg deg”. Sol blir så gira og er med på ideen om at dette er kjempegøy og løper kjempeentusiastisk bort til skinnet sitt. Det fungerer VELDIG bra. Hun har rett og slett ikke tid til å bjeffe, og om det kommer noen små bjeff i prosessen overser jeg det bare. Etterhvert fader jeg bort kommandoen “gå å legg deg”, og kommandoen blir lyden av at noen kommer inn i huset. Dersom hunden er veldig gira på besøket, må det gode belønninger til i starten for at det skal bli enda mer spennende å legge seg på plassen sin enn å løpe for å hilse.

Det jeg kommer til å fokusere på av “ute-trening” de neste par ukene er passivitet. Det føles som et evig prosjekt, men det er bare fordi jeg trener det en liten stund og så faller det ut av hverdagsrutinene igjen.

det ble plutselig vår på fjellet vårt denne uken

Og det er fordi det tar tid. Når vi går tur og skal legge inn passivitetstrening tar plutselig turen mye lenger tid. Og når vi går fjellturer og er svette og varme, blir jeg kald når jeg plutselig skal ta en pause for å passivitetstrene.

Det jeg vil med passivitetstreningen er at Sol skal velge det å legge seg ned å slappe av som en adferd som lønner seg for henne. Når ting er kjedelig, vil jeg at hun legger seg ned for å slappe av istedet for å mase. Sol er en effektiv hund, hvis ting ikke skjer, gjør hun gjerne det hun kan for å få dem til å skje. Så dette må læres. Jeg tror jeg kanskje har lagt lista litt høyt tidligere, at jeg har krevd til for mye av henne. Slik at vi blir stående stille litt for lenge før vi kommer oss videre på tur.

Jeg vil derfor prøve å senke kriteriene litt, til hun skjønner hva dette går ut på. Jeg vil i utgangspunktet at hun skal legge seg ned som er naturlig adferd dersom jeg stanser opp. Men jeg vil starte med å gå videre dersom hun setter seg ned, så får vi øke til å legge seg ned etterhvert når det å sette seg ned og slappe av er naturlig for henne.

Hvorfor er dette nyttig? Det er nyttig i så utrolig mange hverdagssituasjoner. For eksempel når vi møter folk på tur. Sol har blitt helt ekstremt god på å sladre. Jeg stoler 99% på henne nå, i det hun får øye på noen bråsnur hun på eget initiativ og kommer tilbake til meg. Hun synes fortsatt folk som dukker opp i skogen kan virke litt skumle, så det kommer ofte et bjeff. Men det gjør ingenting så lenge hun kommer tilbake til meg.

lydige hunder får stor frihet på fjellet

Når vi skal passere de hun sladret på, går hun stort sett i bånd sammen med meg. Men vi trener også mer og mer på å gå løs.

Men hvis de vi møter er noen vi kjenner, så stanser vi ofte opp for å prate litt. Da er det veldig greit med en hund som roer seg ned med en gang jeg stanser, og legger seg ned. Istedet for å bli utålmodig og mase om å komme videre eller bare stå å mase for å få hilse på de vi snakker med.

Hvis passiviteten er innlært, vil hunden legge seg ned fordi den vet det er det eneste som fører til at turen fortsetter.

Jeg kjenner allerede at humøret har blitt litt lettere denne uken, litt vind og mildvær og vips så var det vår her hos oss. Bar asfalt og fjellturer uten truger eller ski.

slik så det ut for en uke siden

I helgen ble det Moldetur på oss. Alltid kjekt å komme tilbake dit, ikke mye som kan konkurrere med den naturen jeg er oppvokst med.

På retiro er det veldig fint, badestrand og lekeplass i fantastiske omgivelser. Og VELDIG mange hunder, så dersom man vil trene passeringer og passivitet er denne plassen helt perfekt.

Til og med en flat fant vi

Vi var også en tur på Åfarnes for å besøke mormor og se på hennes gamle hus som nå pusses opp og blir et fantastisk sted å tilbringe somrene fremover.

oppussingskaos

Her er det sauer og kyr på markene, sandtrand rett nedenfor huset, naust med båt og fantastiske Tarløysa (1086 moh) som nærmeste nabo.

Tarløysa 1086 moh

Vi gleder oss!

You may also like...

3 Responses

  1. Sofie sier:

    Utrolig inspirerende å lese bloggen din! Så fint å kunne lese om utfordringer, gleder og tips du har til hundetrening. Min flat-tispe på 7 måneder har blitt et lite (stort) pubertetstroll, så treningen går ikke akkurat på skinner… Til tider er hun et englebarn, mens på tur får hun skikkelige raptusanfall med biting og hopping. Jeg får masse motivasjon av å lese om hundetreningen din tross at vi står litt fast, men jeg krysser fingrene for at hun blir mer medgjørlig etterhvert så vi kan fortsette med favoritthobbyen! Sol virker som en utrolig lettlært og lærevillig hund, har hun alltid vært slik, eller var hun gjennom en tåkeperiode hun også? Hvis du har noen tips/erfaringer, tar jeg gjerne de i mot! Masse lykke til videre med hundetreningen, dere virker som et supert team!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.