Å endre vaner

Å endre vaner hos en hund kan være tidkrevende og vanskelig.

Men det er ekstra gøy når man ser det funker! Jeg har jo hatt et par prosjekter på gang med Sol den siste tiden. Det ene er å lære henne å ikke stikke av når hun er ute.

Jeg var litt bortskjemt med Sara, hun var mer som en katt. Hun slapp vi bare ut og hun visste hvor hun hadde lov til å gå. Hun brydde seg ikke om folk som gikk forbi på veien, og holdt seg rundt huset uansett.

Når jeg tenker tilbake jobbet jeg jo mye med henne da hun var ung og kom til oss. Det er ikke noe som har kommet av seg selv. Men Sol er også en litt annen type, hun har en litt annen innstilling til saker og ting. Hele verden er hennes lekeplass, selv om det hun vil leke med er langt der borte så er ikke det noen hindring for de raske flattebeina.

Vel, det har ihvertfall vært en ting jeg har jobbet en del med dette året. For det første har jeg måttet venne meg til at det er hund jeg har, og jeg må faktisk ha på meg støvler og jakke og bli med henne ut når hun skal luftes.

Jeg har gjort det lettvint for meg selv og har alt jeg trenger på vaskerommet. Søvler, varm jakke og hodelykt. Vi er faktisk heldige som bor så fritt at vi bare kan rusle noen meter bortover marka så hun får gått på do. Det er bare noe med at når man er vant til å stå inne i varmen mens hunden gjør det den skal ute, så ble det litt tiltak å vende seg av med det.

Men nå har jeg vent meg til det og det går så fint. Hund og katt luftes stort sett samtidig, og Sol er flink til å gjøre det hun skal med en gang. Det er første steg av treningen. Å ta bort den uvanen med å løpe seg en runde rundt på hele det store området vi har tilgjengelig for å sjekke om det er noe spennende der. For når hun først har løpt et stykke unna huset, og hun kommer over en spennende lukt lenger nede er hun plutselig helt nede ved sjøen.

Dersom hunden gjør noe du ikke liker at den gjør, så ta bort muligheten til å gjøre det. Når adferden fjernes, så blir det mindre og mindre sannsynlig at hunden plukker den frem igjen. Jeg kunne også tatt på en langline for å fjerne adferden, men med Sol så funker det greit å være løs så lenge jeg er ute med henne.

søte babySimba på sin første utetur

Den andre delen av treningen er at jeg belønner riktig adferd. Jeg bruker ikke så ofte klikkeren når jeg trener inn lydighetsøvelser, men når det kommer til endring av adferd i hverdagslydigheten synes jeg den fungerer så bra. Jeg føler det er enklere å nå inn til hunden, med det høye klikket som er likt hver gang. Sol kan være litt i sin egen verden og det kan være mye som påvirker henne utenfra så det at jeg sier “bra” registrerer hun ikke alltid.

Så jeg har begynt å slippe henne ut av og til alene samtidig som jeg følger med henne fra døren, jeg står litt innenfor så hun ikke ser at jeg står der. Jeg har klikker og godbiter klar og innimellom så klikker jeg og kaster en godbit til henne. Jeg belønner henne rett og slett for at hun holder seg i riktig område ute. Jeg har enda ikke opplevd at hun har vandret lengre enn jeg synes er greit de gangene vi har gjort dette, og det betyr vel at tiltakene begynner å hjelpe.

I tillegg får hun alltid noe godt når hun kommer inn i huset. Om det er fordi jeg roper på henne eller fordi hun kommer inn frivillig. Det har Sol alltid fått. Med enn hund som er så glad i å utforske verden, synes jeg det er viktig å bygge verdi for det å komme inn i huset. Som oftest kommer hun inn frivillig helt av seg selv.

Jeg kommer til å fortsette slik fremover så blir forhåpentligvis sommeren i år mye enklere for alle, når det er mye åpne dører her.

En annen ting vi har jobbet med er avslapning inne, og ikke tusle etter meg hver gang jeg forlater rommet. Jeg har skrevet om det her og her.

Treningen har fungert SÅ bra! Håndsignalet bruker jeg nesten ikke lenger, hun ligger og slapper av uansett når jeg forlater stua.

I går skulle jeg ta henne ut og jeg gikk på vaskerommet for å ha på meg. Så sto jeg der og kom på at jeg hadde glemt å fortelle henne at vi skulle ut. Så hun lå jo fredelig og sov på stua selv om jeg holdt på inne på vaskerommet! Så da måtte jeg av med skoene igjen, tilbake til stua for å høre om hun ville være med ut.

Og det ville hun selvfølgelig. Flinke hunden, her var det eieren som ikke gjorde jobbe sin. Jeg synes hun generelt sett sover tyngre nå, det er så kjekt å se. Hun sover ikke lenger med ett øye åpent for å ikke gå glipp av noe, hun begynner å stole på at vi forteller henne det dersom noe spennende skal skje.

spacer

Leave a reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.