1BK !

Så deilig å endelig kunne skrive den overskriften på et blogginnlegg!

Denne helgen hadde vi meldt oss på dobbel jaktprøve hos Norsk retrieverklubb avd. Nord-Trøndelag. Det er veldig langt for oss å reise, og jeg har aldri reist så langt for et hundestevne før. Men hun har vært så nære den 1.premien de tre gangene hun har stilt i BK og det hadde vært så deilig å få den i boks dette året.

Sol apporterer fra vann på Ørskogfjellet for dommer Frank Hermansen. Foto: Ann-Olaug Toftesund

Med en 1.premie i BK (begynnerklasse) er man kvalifisert for å starte i AK (åpen klasse). Det krever mye trening å bli klar for den klassen og jeg har følt meg så klar for å starte på den jobben. I AK jobber man sammen med en makkerhund og det er kun vilt og ikke dummyer. Det er også mer dirigering av hunden, så det er et stort hopp fra BK-klassen.

På prøven på Ørskogfjellet fungerte endelig jaktfoten som vi har hatt problemer med. Foto: Ann-Olaug Toftesund

Fredag satte vi kursen mot Verdal, nesten 8 timer i bil fra Volda. Sol er verdens mest behagelige hund å ha med på biltur, hun sover og sover. Vi kom frem til campingplassen og hytta vår sent fredag kveld. Vi var en liten gjeng som reiste fra sunnmøre og to av dem bodde i nabohytten vår.

Fornøyd ekvipasje etter prøven på Ørskogfjellet der alt gikk perfekt, bortsett fra feltsøket der hun ikke kom seg dypt nok ut i søket. Foto: Ann-Olaug Toftesund

Det vi har fokusert på i treningen etter forrige prøve på Ørskogfjellet er å opprettholde korrekt avlevering etter vann og å søke seg dypt ut i feltet selv om hun ikke får noen påvirkning i feltet på forhånd. Jeg trodde man vanligvis fikk påvirkning i feltet i BK, altså at det blir skutt i feltet før man skal sende hunden, men tydeligvis kan dette variere. Derfor har vi trent på felt i litt uvante omgivelser som hun ikke har sett blitt lagt ut. Det er selvfølgelig min feil at Sol ikke har trent på dette, jeg har tenkt at hun kunne feltsøket litt bedre enn det som var tilfellet.

Vi har hatt et stort problem med at hun bytter dummyer i feltet, så når vi har trent på felt så er det det som har vært fokuset. Helt utrolig at vi har fått helt bort det problemet, hun byttet KONSEKVENT dummy helt fra hun var liten. Nå er det ikke antydning til bytting en gang.

Sol jobber med avlevering fra vann på Strandafjellet. Foto: Ann-Olaug Toftesund

Lørdag morgen var det sol og fint vær på fjellet i Verdal. Vi startet med å trekke startrekkefølge og vi skulle starte som nummer 11 av 13 i BK. Vi fikk en liten gjennomgang av prøven av dommer Peter Nordin. Han skulle ha to enkle markeringer på land, så feltsøk, til slutt to enkle markeringer på vann. Jeg tenkte at dette området var perfekt for oss. Vannet lignet veldig på Hovdevannet som vi trener mye på, litt berg og ikke så myrete som det er ofte er rundt fjellvannene som brukes på prøve. Så jeg var veldig positiv og tenkte at alt lå til rette for at det skulle klaffe for oss denne gangen.

Området der BK skulle foregår. Det lå helt oppi skihytta og parkeringsplassen så publikum satt helt oppi merkebåndet. På den første landmarkering ble hundene sendt nesten helt bort til merkebåndet, så det var nok av forstyrrelser.

Vi satt og fulgte med da de første ekvipasjene gikk prøven og ble mer og mer nervøs ettersom alle hundene fikk problemer med feltet. Det var samme type felt som sist gang, dommer ville ha hundene dypt ut i feltet og det var absolutt ingen påvirkning på forhånd. Alle hundene fant de nærmeste dummyene, etter det trakk de tilbake til området der den siste landmarkeringen hadde falt rett før feltet. Skrekk og gru.

Siden det ble en del venting før det ble vår tur fikk Sol seg noen lufteturer mens vi ventet. Hun reagerte veldig lite på skuddene som smalt rundt oss denne gangen, det er veldig positiv fremgang.

Da det begynte å nærme seg vår tur tok vi en tur ut i skogen og hun fikk søke et dypt felt og hente noen markeringer.

Back on track-dekkenet var på under oppvarmingen, jeg vil ha en hund som er god og varm i kropp og muskler før hun skal løpe rundt i ulendt terreng.

Jeg var faktisk ikke så nervøs denne gangen. Jeg fokuserte på at dommeren vil at vi skal lykkes og nå skal vi vise hva vi kan.

Vi gikk inn på området og hilste på dommeren, han informerte om at det kom to markeringer på land og at jeg fikk selv velge når jeg skulle sende hunden så lenge dummyen hadde landet på bakken først.

Jeg tok av kobbelet og ga skytteren klarsignal. Skudd og kast, Sol løper på min kommando og løper rett på markeringen, perfekt avlevering og inn på plass. Nytt skudd og kast av dummy, Sol løper på min kommando og finner dummyen uten problemer. Perfekt avlevering.

Dommer går et lite strekke jaktfot sammen med oss ned til feltet og forteller meg i hvilket område dummyene ligger. Så sender jeg henne ut i feltet. Heldigvis løper hun ganske langt inn i feltet med en gang, finner en dummy kjapt og kommer tilbake. Jeg roser henne idet hun plukker opp dummyen og vender tilbake til meg. Jeg sender henne ut igjen. Dommer kommer bort til meg og sier han gjerne vil se at hun kommer frivillig inn til meg igjen uten at jeg sier noe til henne.

Hun finner dummy nummer to og kommer løpende tilbake. Sender ut igjen, dummy nummer tre finner hun også kjapt. Sender ut igjen og hun er flink til å holde seg i riktig område, og hun kommer tilbake med dummy nummer fire. Jeg gjør klar til å sende igjen, nå vet jeg at det begynner å minke med dummyer og at hun må komme seg langt nok ut for å finne de siste.

Hun jobber kjempebra og finner en 5. dummy langt der ute. Dommer kommer bort til meg og sier at han nå vil se at hun kommer seg helt ut i feltet, det gjorde ingenting om hun ikke fant noe, men han ville se at hun var helt der ute. Jeg syntes allerede hun hadde vært dypt ute i feltet, så jeg var ganske sikker på at hun ikke skulle låse seg i første halvdel av feltet slik hun gjorde sist.

Jeg sendte henne enda en gang, og Sol jobbet seg utover i feltet. Dommer gjentok at det gikk helt bra om hun ikke fant noe denne gangen. Langt der inne mellom trærne ser jeg en liten svart hund dukker opp med en lysegrønn dummy i munnen. Jammen det fant hun ikke den siste også! Fantastisk jobb av Sol og for en forbedring fra siste feltsøk!

Dommer var fornøyd og vi gikk jaktfot ned til vannet. Sol ble veldig interessert i vannet da hun så at det sto en kaster klar på brygga. Da kan hun låse seg litt og jeg måtte rope henne tilbake inn på “fot”. Jeg ga klarsignal, det ble skutt og dummyen kastet på vannet. Sol ventet på mitt signal og hoppet ut i vannet. Den første gangen uti vannet er alltid litt spennende i forhold til risting, og jeg så hun hadde veldig lyst til å riste seg da hun kom opp, men jeg fikk jobbet henne inn og hun avleverte i hånden min. ÅÅÅ den lettelsen!

Så gjorde vi oss klar til vannmarkering nummer to. Denne gangen ble det kastet på andre siden av brygga og dermed ble det lenger vei fra vannet og opp til meg. Dommer sa han ville prikke meg på skulderen når jeg fikk sende på denne. Skudd og kast på vann, Sol satt fint og ventet og løp på min kommando. Dummyen ble avlevert rett i hånden min uten antydning til å ville riste seg! Dommeren ga beskjed om at vi kunne ta kobbelet på og jeg kunne ikke få rost den lille turbo-hunden min nok.

Dommeren spurte: “Ja, hur tycker du det her gikk då?” Jeg sa jeg synes det gikk dødsbra og at jeg var kjempefornøyd. “Ja, ja, jag tycker også det gikk riktig bra, det fløt liksom bara på.”

Så tok han meg i hånden og gratulerte meg, med et lurt smil. Jeg ble stående litt for jeg er jo vant til å få den tilbakemeldingen at dette var veldig veldig bra, MEN det var det ene lille som manglet da for å få den 1.premien. Jeg spurte om det var alt?? Dommeren lo og sa at ja det var det, nå var vi ferdige.

Å det var så fantastisk å kunne gå ut igjen med verdens beste følelse og verdens beste hund. Da jeg kom opp ble jeg møtt av applaus fra heiagjengen og store gratulasjoner og jeg kjente at nå var jeg så glad at jeg måtte holde tilbake tårene. Og så var det noen som sa: “Ja nå vet jeg en annen som blir glad også, og det er Ann-Olaug!”

Jeg visste Ann-Olaug satt veldig spent og ventet på resultatet så jeg fikk sendt en melding avgårde til henne og sagt at alt hadde gått veldig bra.

Så var det bare å vente på premieutdelingen. Først skulle eliteklassen gå, jeg har aldri sett en eliteprøve før så det var gøy å få med seg.

Eliteklassen i aksjon. Flinke golden Odin som vi trener sammen med fikk seg en fin 2.premie.

Etter at eliteklassen var ferdig begynte det endelig å nærme seg tid for premieutdeling.

Da dommeren begynte å lese opp ekvipasjene en etter en begynte jeg å bli skikkelig nervøs. Tenk om det ikke holdt til 1.premie allikevel.

Først ble de som hadde fått 0 lest opp så var det noen 3.premier. Så kom en drøss med 2.premier. Jeg trodde aldri han skulle bli ferdig og var så nervøs for at vi skulle bli lest opp der. ENDELIG kom den første ekvipasjen som hadde fått 1.premie. Da var den i boks!! Så ble enda en lest opp, så enda en og enda en. Plutselig var vi kommet til topp 3 og vi var enda ikke lest opp. Nummer 2 ble lest opp og det var heller ikke oss. Herregud, Sol hadde vunnet hele klassen!! Er det mulig!

Her er kritikken fra dommer Peter Nordin:

Søk: Viser stor søkslyst med bra markdekking

Fart og utholdenhet: Høg

Nese: Anvendes vel

Dirigerbarhet: Utmerket

Markeringsevne: Utmerket både på land og i vann

Skuddreaksjon: Utmerket

Almen oppførsel: Lugn og fast

Apporteringslyst: Stor med snabba opptak og innleveringar

Apportgrep: Korrekt grep med fine avleveringer

Svømmesett og arbeidsvilje i vann: Arbeider godt og villig i vann

Samarbeidsvilje: Utmerket

Sammenfattende kritikk: En trevlig arbetande tik som går gjennom prøven på et øvertygande sett. Er vel i hand under prøvens alle deler. Trevlig ført.

Den følelsen når vi endelig får det til. Som vi har jobbet! Det tok lang tid før Sol i det hele tatt ville komme inn til meg med dummyene hun fant, da vi fikk orden på det måtte vi jobbe lenge for å få orden på knallingen. Hun var helt ekstrem og tyvstartet på alle dummyer som ble kastet! Det var så vidt vi besto kvalifiseringsprøven og vi måtte ha flere forsøk før hun endelig ble sittende så jeg fikk sendt henne.

Bytting av dummy! Herregud så frustrerende når hunden konsekvent bytter dummy før hun kommer inn igjen. I lang tid måtte vi kun trene med en dummy ute for å unngå at hun byttet. Hun lette aktivt etter noe å bytte med hele veien inn igjen til meg. Samarbeid! Sol er en veldig selvstendig hund og hun har veldig høy jaktlyst. Hun har derfor hatt en tendens til å glemme at jeg er der når vi kommer i et miljø med mye dummyer og skudd. Jaktfoten vår var helt elendig, hun gikk helt i sin egen verden og greide ikke konsentrere seg om hvor jeg gikk og hva jeg gjorde. Risting fra vann. Som jeg har revet meg i håret for at hun ristet seg med en gang hun kom opp fra vannet. Det var noe hun hadde vendt seg til og det var så vanskelig å endre den uvanen.

….men den som ikke gir seg.

 

Jeg har fått så mange fine gratulasjoner etter denne helgen, og ordene som går igjen fra de fleste er “vel fortjent”, og det må jeg faktisk si meg enig i. Må også nevne vår fantastiske oppdretter Ann-Olaug Toftesund som følger opp og trener med oss og oppmuntrer samme hvor håpløst det har sett ut til tider.

Vi var påmeldt søndag også, men jeg valgte å trekke meg da 1.premien var i boks og vi hadde en lang kjøretur hjem. Jeg ga beskjed til arrangør og litt senere på lørdagen ble jeg oppringt fra prøveleder som lurte på om jeg var interessert i å starte i AK søndagen da de manglet en makkerhund. Jeg takket for tilbudet, men sa vi absolutt ikke var klare for å starte i AK. Hun sa hun måtte bare høre, for dommerne hadde skrytt veldig av hunden min og dersom jeg ombestemte jeg måtte jeg bare gi beskjed så skulle de ordne det.

Da vi kom hjem søndag var det veldig kjekt å høre at det hadde gått så bra for sunnmøringene som hadde stilt. Are og Maya tok sin andre 1.premie i AK og er dermed klare for eliteklassen. Jaktgolden Odin fikk 1.premie i elite! Utrolig gøy! Tror vi må tilbake til Verdal neste år også. Veldig fint prøveområde og godt gjennomført prøve!

You may also like...

5 Responses

  1. Caroline K sier:

    Så utrolig morro når alt funker! Kjenner godt til den følelsen! Gratulerer og masse lykke til videre! 😀

  2. Reidun Høiland sier:

    Dere er utrolig flinke!

  3. Prima sier:

    Grattis, veldig morro:)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.